Prosjektet tilbyr deltagerne tett og helhetlig oppfølging over tid med fokus på god psykisk helse, stabilitet og tilhørighet.
Prosjektets tre medarbeidere følger opp 30 deltakere, koordinerer fagbrevløp for flerspråklige som ønsker å bli barne- og ungdomsarbeidere, og driver nettverk for innvandrerkvinner med IT-kompetanse.
Målgrupper:
- Hjemmeværende innvandrerkvinner
- Alder: 18 - 55 år
- Liten tilknytning til arbeidslivet eller ordinær utdanning
- Behov for grunnleggende kvalifisering
- Kvinner med høyere utdanning fra hjemlandet kan delta
- Kvinner som mottar overgangsstønad kan delta
- Kvinner som har vært deltakere i introduksjonsprogram kan delta (hvis minst to etter endt program)
- Må ha mulighet til å delta 100 %
- Avklart helsesituasjon
Kurs og tilbud fra Jobbsjansen
IT-nettverket
IT-nettverket er en gruppe innvandrerkvinner med IT-kompetanse som treffes i regi av Jobbsjansen.
Målet er å gi hverandre faglig og sosial støtte på vei inn i en bransje i stadig endring – og der kvinner er en minoritet.
Er du innvandrerkvinne med IT-kompetanse, som ønsker å treffe andre kvinner som er i, eller ønsker seg inn i IT-bransjen?
Da ønsker vi velkommen til nettverket vårt! Vi møtes omtrent en gang i måneden til en uformell samling med mat og gode prater. Noen ganger får vi besøk av arbeidsgivere eller frivillige organisasjoner. Fremover vil vi også jobbe med design thinking metoder i jobbsøk.
Har du spørsmål, eller lurer på når neste treff er? Eller er du frivillig eller arbeidsgiver som ønsker å bidra?
Ta kontakt!
Barne- og ungdomsarbeiderkurs
Dette er fagbrevløp for flerspråklige arbeidssøkere.
Prosjektets mål er å kvalifisere flerspråklige arbeidssøkere til barne- og ungdomsarbeidere. Kurset kombinerer teori og fagnorsk med arbeidstrening. Deltakerne tar teorieksamen som privatister, og opparbeider seg erfaring nok til å ta fagprøven som praksiskandidater.
Bakgrunn
Nav Asker opplever at mange arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn ønsker å jobbe i barnehage eller SFO. Flere erfarer at det kan være vanskelig å etablere en fast tilknytning til arbeidslivet, selv etter språk- og arbeidstreninger. Oppvekstsektoren stiller økende krav til både formell kompetanse og dokumenterte språkkunnskaper for ansettelse – som flere arbeidssøkere mangler.
Modell
For å dekke gapet mellom arbeidslivets krav og arbeidssøkernes kompetanse startet vi prosjektet «Kvalifisering til barne- og ungdomsarbeider for flerspråklige arbeidssøkere». Hensikten med kurset er å gi deltakerne muligheten til å oppnå norskferdigheter og fagkunnskap, slik at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet. Det er også et ønske at de rustes til å stå i jobb i mange år, og kan fortsette å utvikle seg.
Praksiskandidatordningen er ingen snarvei. For å gjennomføre fagprøven, må deltakerne først dokumentere fem år (8700 timer) med relevant erfaring og bestått teoretisk eksamen. Jo mer erfaring en deltaker har opparbeidet seg før oppstart av kurset, desto raskere kan hen nå målet om fagbrev. Dersom en deltaker har lite erfaring fra før, kan gjennomført kurs likevel gi økte muligheter for jobb, samtidig som de kvalifiserer seg til fagarbeidere.
Utvikling av fagbrevløpet
Anbudsrunde
I planleggingen av kurset har dialogen med fylkeskommunen vært viktig for å sikre at prosjektet møter kravene som stilles for at deltakerne kan ta fagbrev i andre enden. For å få riktig leverandør, utviklet vi en kravspesifikasjon i samarbeid med Forvaltningsenheten i Nav Vest-Viken. I dette arbeidet fokuserte Nav Asker hovedsakelig på innholdet, mens forvaltningsenheten kunne tilby rammer, retningslinjer og regelverk.
Kravspesifikasjonen inneholdt konkrete og detaljerte kriterier for oppbyggingen av kurset, og rammene rundt. Viktige punkter er:
- Faglig innhold, pedagogisk tilrettelegging
- Prøveeksamen og evalueringer
- Omfang og varighet
- Målgruppe, opptakskrav og antall plasser
- Beliggenhet og lokaler
- Rekruttering av kvalifiserte lærere
- Undervisningsmateriale og læremidler
- Rolle- og ansvarsfordeling
- Rapportering
- GDPR
Oppbygging av kurset
Kurset går over to semestre. En ekstern leverandør har ansvar for undervisningen som inkluderer:
- En dag fagteori: VG2 Barne- og ungdomsarbeider
- En dag fagnorsk: støttekurs for faglig språkutvikling og forståelse.
Undervisningen skal forberede deltakerne til teorieksamen, som de gjennomfører som privatister.
Tre dager i uken er deltakerne i arbeidstrening. Arbeidstreningen hjelper deltakerne med å forberede seg til fagprøven. Kurskoordinator hos Nav, i samarbeid med arbeidsgiverne, har ansvar for oppfølgingen av dette.
Koordinator
Kurskoordinatoren fungerer som et aktivt bindeledd mellom alle aktørene koblet til fagbrevløpet:
- Deltakere i kurs og arbeidstrening
- Kursleverandør
- Forvaltningsenheten i Nav Vest-Viken
- Arbeidsgiver og eventuell mentor på arbeidsplassen
- Deltakernes Nav-veiledere
- Samarbeidsaktører som fylkeskommunen, kommunen og frivilligheten
I løpet av et år er det mange faste aktiviteter og milepæler som koordinator og kursleverandør skal gjennomføre på gitte tidspunkt - som rekruttering, oppstartsmøte, prøveeksamen og midtveisevalueringer. Vi har utviklet et årshjul til støtte i dette arbeidet.
Rekruttering av kandidater
Aktuelle kandidater rekrutteres via Nav-veilederne. Koordinator gjennomfører en kartleggingssamtale med kandidatene, der de får informasjon om fagbrevløpet og kandidaten svarer på spørsmål om livssituasjon, motivasjon og erfaring. Kandidatene vurderes til slutt ut fra kartleggingssamtalen, samt digitale ferdigheter og språknivå - som kartlegges av tiltaksleverandør.
Norsknivået må være minimum mot B1, litt avhengig av progresjonen kandidaten har hatt i språklæringen. Barne- og ungdomsarbeiderfaget krever mye refleksjon og abstrakt tenkning. Flere fagbøker skal leses, og deltakerne vurderes til slutt gjennom en skriftlig eksamen. I tillegg kreves det B1 for at deltakerne skal kunne ansettes i kommunale virksomheter.
Teoriundervisning og fagnorsk
Kurset har 12 undervisningstimer per uke – 6 timer fagteori og 6 timer fagnorsk - totalt 180 timer per fag. Undervisningen følger læreplan i vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag (BUA02‑03), og benytter de samme kompetansemålene som videregående skole.
Vår leverandør benytter seg av «Vekst»-serien til Cappelen Damm som pensum.
For at deltakerne skal bli trygge i de ulike temaene, benytter lærerne seg av ulike undervisningsmetoder. Det forventes at deltakerne er aktive, både i undervisningen og med selvstudier hjemme. Deltakerne egne erfaringer og kompetanse brukes aktivt som eksempler og utgangspunkt for diskusjoner i undervisningen. Dette bidrar til å knytte teorien opp mot den praktiske erfaringen deltakerne får i arbeidstreningen. De drøfter gjerne en problemstilling («Hvordan kan jeg løse dette»), og bruker teorien til å forklare mulige løsninger («Hvorfor gjør jeg dette?»).
Foruten pensum, legger lærerne vekt på:
- Trygt klassemiljø med gode relasjoner
- Kulturforståelse og kjennskap til norsk samfunn
- Kjennskap til norsk natur og årstider
- Barnesanger - hensiktsmessig for norskopplæringen og et nyttig redskap i arbeidstreningen
- Norsk arbeidslivskultur og hva som forventes av deltakerne i en jobb
- Studieteknikker. Mange har en skolebakgrunn det «pugging» var den eneste teknikken. Med fokus på ulike studieteknikker, blir deltakerne bevisst egen læring, og ansvarliggjort i forhold til egenstudier.
Pensumet er stort, og inneholder mange fagbegreper, hvorav mange er abstrakte. Derfor jobber de mye med begrepslæring - både i teoriundervisningen og i fagnorsk. De arbeider gjerne i grupper med konkrete begreper, som de presenterer for resten av klassen.
De fleste flerspråklige har både behov for, og godt utbytte av fagnorsk som et støttekurs. Fagnorsken følger temaene i teoriundervisningen, og har ikke egne bøker. Læreren benytter materiell og oppgaver fra norskundervisning for flerspråklige, og tilpasser ord og begreper til pensum når de jobber med grammatiske øvelser. Lærerne legger opp til variert undervisning og læringslyst. Nivået i klassene og innad i en klasse kan sprike - undervisningsopplegget og tilbakemeldinger tilpasses derfor klassen og de enkelte deltakerne.
Å uttrykke seg skriftlig og bruke egne ord, er vanskelig for mange. I fagnorsk jobber de med prosessorientert skriving. Deltakerne skriver en tekst, får tilbakemeldinger fra lærer, retter opp og videreutvikler, får ny tilbakemelding fa lærer – i flere omganger. Dette er en god læreprosess der de blir bevisst språket. Det er også en god forberedelse til skriftlig eksamen.
Halvveis i kurset, og like før eksamen, gjennomfører deltakerne en prøveeksamen. Dette er viktig trening før eksamen og gir deltakerne en pekepinn på hvordan de ligger an til å kunne bestå. Rundt samme tid har koordinator trekantsamtale med deltakerne og en lærer for individuell oppfølging og drøfte eventuelle behov for tilrettelegging.
Arbeidstrening
Kurskoordinator kobler deltakere med arbeidstreningssted. Første steg er å finne arbeidsgivere med kapasitet og ønske om å følge opp deltaker i arbeidstreningsperioden. I oppstarten er det særlig viktig å avklare roller og forventninger i samarbeidet. Arbeidsplassen kan gjerne utnevne en dyktig kollega med ansvar for opplæring og veiledning til mentor. Som samarbeidsavtale benytter vi oss av Navs digitale arbeidstreningsavtale.
Som et verktøy i veiledningen har vi utviklet en opplæringsplan. Målet er å gi forutsigbarhet og støtte den faglige oppfølging av deltakerne på arbeidsplassen. Opplæringsplanen følger undervisningen i kurset, koblet opp mot læreplan og læringsmålene til Barne- og ungdomsarbeiderfagene. Det er også plass for en vurdering av deltakerens kompetanse i målene. Dette vil hjelpe deltakeren med hva som bør jobbes med før fagprøven.
Opplæringsplanen sendes til arbeidsgiverne en gang i måneden. Dette gir oversikt over hva deltaker lærer på kurset, og er en jevnlig påminnelse om at deltaker er der for å lære. Månedlig oppdatering sikrer justering etter eventuelle endringer av timeplan.
Koordinator har jevnlige oppfølgingsmøter med arbeidsgiver og deltaker. Før disse møtene, sender koordinator et evalueringsskjema til arbeidsgiver, som utgangspunkt for samtalen.
Arbeidstreningen regnes med som erfaring mot fagbrevet. Derfor er det viktig at deltakerne holder oversikt over timene han/hun er der.
Etteroppfølging
Underveis i kurset jobber prosjektkoordinator for at opplæringsstedet kan blir arbeidssted. Ved behov tilbys virkemidler fra Nav, som mentortilskudd eller lønnstilskudd.
Deltakernes behov for videre oppfølging varierer, men dette vurderes mot slutten av kurset:
For deltakere som ikke har bestått eksamen:
- Trenger de hjelp til å klage på resultatet, for å få tilbakemelding?
- Har de behov for oppfølging opp mot ny eksamen?
For deltakere uten jobb:
- Er det behov for hjelp med CV, søknad og jobbsøking?
- Er det behov for virkemidler fra Nav?
Alle deltakerne inviteres til informasjonsmøte med Akershus fylkeskommune om veien videre:
- Hvordan kan de opparbeide seg erfaring til fagprøven?
- Hva godkjennes som relevant erfaring?
- Hva er viktig at kommer frem i attester fra arbeidsgivere for å få godkjent tidligere erfaring?
- Når kan de melde seg opp til fagprøven?
- Hvordan gjennomføres fagprøven, og hva skal til for at den godkjennes?
Etter kurs og eksamen, skrives et avslutningsnotat på hver deltaker, med status på eksamen, arbeidssituasjon og mengde erfaring.
Koordinator kontakter tidligere deltakere med jevne mellomrom, for å høre hvordan det går.
Deltakerne kan selv kontakte koordinator ved behov.
Dokumenter (pdf)
- Arbeidstreningsavtale
- Kartleggingsskjema
- Opplæringsplan
- Timeliste
- Trekantsamtale - arbeidsgiver
- Trekantsamtale - lærer
- Årshjul
Kontaktperson
Dersom du tenker at dette kurset er relevant for deg, eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med kurskoordinator.
Namrata Tiwari
Telefon: 94 05 81 48
E-post:
Kontaktpersoner
Suzanne Moore
Prosjektleder Jobbsjansen
Telefon 55 55 33 33 / 412 46 427
E-post:
Silje Sætrang Fevik
Veileder Jobbsjansen
Telefon: 55 55 33 33 / 465 49 382
E-post: