Informasjon om koronapandemien og vaksinering i Asker

Les om smittesituasjonen og registrer deg for vaksinering

Julefett skaper avløpsproblemer

Det er ikke ett fett om du kaster ribbefettet i do eller putter det i matavfallet. For i julen kan fett i avløpet skape store driftsproblemer.

Fett etter julemat kan skape problemer i avløpet

Avløpsanleggene våre opplever store utfordringer med fett i avløpsvannet gjennom hele året. Det topper seg i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringen da det er høysesong for ribbe og pinnekjøtt og fete matrester som ikke kan spises.  

– Dette fettet havner dessverre altfor ofte i do eller i vasken i stedet for i matavfallet der det skulle ha vært. Fett som håndteres riktig fraktes til «Den Magiske Fabrikken» i Tønsberg og til Hadeland og Ringerike avfallsselskap AS. Der blir fettet blant annet omgjort til biogass og drivstoff, og biogjødsel som landbruket benytter seg av, sier Kari Ekerholt, virksomhetsleder i Vann og vannmiljø.

Fett skal i avfallet

Asker kommune er en del av Godt Vann Drammensregionen (GVD), et nettverk som i tillegg til Asker, består av Glitrevannverket IKS og kommunene Modum, Øvre Eiker, Drammen, Lier og Holmestrand. Det er driftsoperatørene i disse kommunene som virkelig får føle fettproblemene på kroppen og må ned i avløpene for å fjerne alt fettet andre har dumpet feil.

GVD har spurt de som jobber med avløp i kommunene om hva de mener utgjør det største problemet for avløpssystemet. Hele 24 prosent mener det er fett.

- Du og jeg kan veldig enkelt hjelpe dem til en enklere hverdag ved å kaste det stivnede ribbefettet i matavfallsbøtta slik at de i stedet kan bruke tid og ressurser på å gjøre avløpssystemet vårt enda bedre, sier Ekerholt, og minner om at det kun er tre ting som skal i avløpsrørene; tiss, bæsj og dopapir. Alt annet skal kildesorteres i avfallsbeholderne.

Hva gjør jeg med fettet?

Se filmen og få enkle tips til hvordan du bør behandle fett- og matrester i julen:

Tips til bedre fettvett

Fettrester i stekepannen

Fett i stekepannen fjerner du med tørkepapir som kastes sammen med matavfallet. Da unngår du en grisete oppvaskkum, pannen er lettere å vaske og fettet ender på rett sted og kan for eksempel bli til biogass.

Flytende matrester

Små mengder kan kastes rett i matavfallet. Bruk gjerne tørkepapir for å få med alt. Større mengder kan helles over i en tom melkekartong, som teipes igjen og kastes i restavfallet. Det beste er likevel å spise matrestene.

Ribbefett, fårikål og annen fet mat

Fett fra fårikål, juleribbe, pinnekjøtt, smultgryte og liknende lar du stå til det er avkjølt og stivnet. Da er det enkelt å skrape ut fettet og putte det i posen for matavfall. Bruk tørkepapir for å få med siste rest av fett før du vasker med varmt såpevann.

Små mengder flytende fett

Små mengder flytende fett kan du samle i tett emballasje (for eksempel i en brukt melkekartong som tapes igjen, eller i en brusflaske) og kaste i restavfallet. Oljer fra for eksempel oliven og fetaost er gode å bruke i for eksempel salater, sauser og på poteter.

Større mengder flytende fett (frityrolje og matolje)

Større mengder med matolje eller annet flytende fett, skal du samle opp i en plastkanne og levere til gjenvinningsstasjonen. Dette går til energigjenvinning.

Matavfallskvern er ikke tillatt

Det er ikke lov å installere matavfallskvern i kommunene i Drammensregionen. Vi har et supert kildesorteringssystem for matavfall. I avløpet blir det for til rottene, fettpartikler avleirer seg på rørene og det skaper ubalanse på renseanleggene.