Overvann - et felles ansvar

Alle grunneiere eller aktører med ansvar for en oppgave eller funksjon som påvirker eller påvirkes av overvann, må forholde seg til overvannshåndtering. Det innebærer at alle i samfunnet har et ansvar for overvann; den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter.

Kommunen, utbyggere og grunneiere har et felles ansvar for å håndtere overvann. Kommunen har det overordnede ansvaret for å sørge for en helhetlig planlegging og bærekraftig overvannshåndtering.

Grunneier har ansvaret for å sikre egen eiendom mot vann på avveie og flom. Det innebærer for eksempel håndtering av vann fra tak, drensvann og overvann.

Overvann på private eiendommer

Det er grunneieren som eier overvannet på egen eiendom.

Eierskapet innebærer at man er en potensiell problemeier, men også en eier av en ressurs. Høsting av regnvann fungerer ypperlig til både hagevanning og bilvask!

Private grunneiere har ansvaret for egen tomt, og håndtering av overvann på en måte som ikke medfører ulemper for andre.

Overvann fra naboens tomt

Vårt beste råd er å sette seg inn i partenes rettigheter og snakke med naboen.

Hvis det er arbeid på naboeiendommen som er årsak til at vannet finner veien til din eiendom, anbefaler vi at du setter deg inn i naboloven §2, som er en privatrettslig lov.

For naturlige vannveier står det i Lov om vassdrag og grunnvann: «Eieren av nedenfor liggende eiendom må finne seg i vatnets naturlige avløp over hans grunn.»

Overvann fra veier

Det er eier eller den som har driftsansvar av veien som har ansvar for at vannet renner dit det skal.

Offentlige veier eies og driftes av kommune, Fylkeskommune eller Statens vegvesen.

Bekker og bekkeinntak

Som regel er det grunn- og røreier som eier bekkeinntaket. Eier av bekkeintaket har vedlikeholdsansvaret. 

Sluk og kummer

Ansvar og eierforhold til sluk og kummer varierer mellom kommune, Statens vegvesen, fylke og private, avhengig av hvor de er plassert.