Hageavfall og uønskede arter

Kort fortalt

Det er ikke tillatt å dumpe hageavfall i naturen. Avfallsbrenning (bråtebrenning) ved boligbebyggelse i Asker er heller ikke tillatt, uansett tid på året. 

Ved å levere hageavfall til våre gjenvinningsstasjoner kan du hindre at planter fra hagen din sprer seg og truer naturmangfoldet.

Levér hageavfallet

Typisk hageavfall er løv, kvister, busker, gress og greiner. Dette kan du levere på våre gjenvinningsstasjoner:

Om du har samlet hageavfallet i sekker må du selv tømme dette ut. Husk forøvrig at kommunens plastsekker kun skal brukes til å samle plastemballasje og ikke til hageavfall og andre ting.

Skal ikke i matavfallet

Har du mindre mengder hageavfall, avskårne blomster, potteplanter og lignende, kan dette kastes i restavfallet hjemme eller komposteres på egen eiendom. Dette skal ikke kastes i matavfallet siden det kan inneholde plantevernmidler som ikke brytes ned i behandlingsprosessen som matavfallet går igjennom. Biogassanleggene som håndterer matavfall er ikke laget for å behandle hageavfall.

Hva skjer med hageavfallet?

Hageavfallet blir blir kvernet og kompostert, og blir til nye jordprodukter som brukes i hager og parker.

Vi tilbyr dessverre ikke salg av kompostjord på våre gjenvinningsstasjoner, men på kompostportalen ser du hvor du kan finne god, komposbasert jord.

Unngå hagerømlinger

Ved å levere hageavfall på våre gjenvinningsstasjoner kan du hindre at planter fra hagen din truer naturmangfoldet. På nettsidene til Statsforvalteren kan du lese mer om hagerømlinger og fremmede arter.

Det er ikke lovlig å dumpe hageavfall i naturen. Hvis du ser nye forekomster av fremmede arter i kommunen, kan du legge inn informasjon om dette på Artsobservasjoner.no.

Hageplanter truer naturmangfoldet

Visste du at hageplanter som spres i naturen er en av de største truslene mot biologisk mangfold? Hele 70 prosent av arter på norsk svarteliste er blomsterplanter. Vanlige planter som ikke er en trussel i hagen, kan være til skade hvis de kommer på avveie. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truede arter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer. Et eksempel er kanadagullris som i dag dekker store arealer i Oslo og Viken eller hagelupin som i tillegg til å konkurrere ut andre planter, endrer jordsmonnet.

Fremmede arter sorteres som restavfall

Disse fremmede artene skal kastes i restavfallet på gjenvinningsstasjonen:

  • Kjempespringfrø – spres lett langs vassdrag, fortrenger andre planter og bidrar til erosjon. På forsidebildet ser du et en forekomst av Kjempespringfrø.
  • Parkslirekne/kjempeslirekne – formerer seg med rotskudd og stengelbiter og fortrenger andre planter. Røttene kan vokse 3 meter nedover og 10 meter bortover!
  • Kjempebjørnekjeks/tromsøpalme – fortrenger andre planter og har giftig plantesaft. Hver plante kan produsere 50.000 frø!
  • Hagelupin – fortrenger andre planter og endrer jordsmonnet. Frøene kan overleve  50 år i jorden!

Mindre mengder med svartelistede planter kan kastes i restavfallsbeholderen hjemme, men pakk det godt inn i plastposer og knyt igjen før du kaster det. Husk at du kan bestille ekstratømming av avfall dersom det fyller seg opp i beholderen før neste tømmedag. Renovatøren vår tar ikke med seg avfall som er plassert utenfor beholderen.