Å være barnehagelærer i Asker

I Solstad barnehage i Asker er de voksne opptatt av å hjelpe barna med å få oversikt over det indre følelseslivet. – Å vite hvordan du responderer på andre mennesker, gir et godt springbrett for å bli kjent med omgivelsene, sier nyansatte Stine Marie Arntsen Rype.

Tekst: Kjersti Salvesen Foto: Elin E. Worren

– Vi balanserer det å være modig og nær i alt vi gjør i barnehagen. Det er en viktig balanse – og så er det modig å være nær, sier Stine Marie Arntsen Rype (26). Hun er nyansatt barnehagelærer og pedagogisk leder i Solstad barnehage på Hvalstad i Asker. 

Å sette ord på følelser

Den nyutdannede barnehagelæreren er opptatt av å snakke med barna om hvilke følelser de kjenner på i møte med andre mennesker.

– Barnas følelser blir tydelige i konfliktsituasjoner, men de gode følelsene i møte med hverandre er like viktige. Som å si: «Jeg blir glad når jeg ser deg», eller sette ord på det når to venner møtes i barnehagen: «Jeg ser at du smiler. Er du glad for å se vennen din?» sier Rype. 

Lyse vegger og varme hjerter

Avdelingsleder i Solstad barnehage, Karin Sønsteby, lytter til Rype og smiler varmt. Hun sier at de har begynt å tenke annerledes i forhold til rekruttering. 

– Vi kopler på Asker kommune sine verdier: «Raus, modig, nær og skapende» i intervjuene. For hvis ikke jobbsøkerens verdier samsvarer med våre, blir det vanskelig. Grunnmuren til menneskene som jobber her, danner grunnlaget for kulturen og et godt samarbeid. Kunnskap kan vi fylle på, men gode verdier kan vi ikke lære folk, sier Sønsteby. 

Hun lar blikket gli over lokalet. 

– Det er kanskje litt slitt her, men vi har lyse vegger og varme hjerter. Her er ansatte som tar barn på alvor, sier avdelingslederen og smiler hjertelig. 

Magisk samspill

Da Rype begynte i Solstad barnehage ble hun teamet opp med en erfaren pedagogisk leder. Sønsteby tenkte at personlighetene deres kunne klaffe. 

– Stine, som nyutdannet og med visjonære holdninger – og en dreven barnehagelærer med verdifull erfaring, har resultert i noe over all forventing. De har respekt for styrkene og svakhetene til hverandre – og samspillet er magisk. Disse damene er piloter i forhold til pedagogisk dokumentasjon og barns medvirkning i barnehagen, sier Sønsteby entusiastisk. 

Barn er født med 100 språk, men frarøves 99 

Rype rakk en uke med praksis i Reggio Emilia, som ligger mellom Milano og Bologna i Italia. Reggio Emilia er byen som har gitt navn til en egen barnehagefilosofi. Rype skulle ha vært der i en måned, men måtte reise hjem da alt stengte ned grunnet pandemien. Hun fikk likevel et innblikk – og med seg har hun blant annet filosofien om at barn er født med 100 språk, men frarøves 99. Dette ble først uttalt av barnepsykolog og pedagog Loris Malaguzzi, som var barnehageleder i Reggio Emilia fra slutten av 60-tallet og frem til 90-tallet. 

Barns medvirkning i barnehagen

Med utgangspunkt i Asker kommunes verdier og kulturen i Solstad barnehage, inspirasjon fra Reggio Emilia og i samspill med makkeren sin, har Rype stort fokus på barns medvirkning i barnehagen: Gjennom å fange opp barnas egne interesser.  

– Mange av prosjektene i barnehagen tar utgangspunkt i barna selv og det de er nysgjerrige på og interessert i. Vi vil ta barnas initiativ og interesser på alvor – og vi undrer oss sammen med dem. Denne måten å jobbe på samsvarer med det nye barnesynet i samfunnet, som legger vekt på at barna har hovedrollen i sitt eget liv, sier Rype. 

Hun tror mange tenker at det er enklere å praktisere det nye barnesynet når barna er eldre og har mer verbalt språk, men sier at de i Solstad barnehage kun har dette barnesynet – uavhengig av alder. 

– Det handler om å ruste barn til videre vekst, sier den nyutdannede barnehagelæreren engasjert – og lar blikket hvile på armbåndet sitt. «MODIG» står det på perlene. Det er Sønstebys datter som har perlet det til henne. Sønsteby forteller at datteren ble inspirert av ordfører Lene Conradi og rådmann Lars Bjerke som har liknende lokalproduserte armbånd. 

I kongens skog

Iben (5,5) og Endre (5,5) forteller at de har gått på tur i kongens skog. De har sett kronprinsfamiliens hjem på Skaugum, hengt opp mat til fuglene og klatret i kongens trær. Ellers er Iben og Endre opptatt av symmetri – og av dyr, spesielt bjørner siden de går i bjørnegruppen. De liker å leke med Plus-Plus (byggeklosser) og magnetklosser, spesielt de nye, glinsende. 

– De voksne i barnehagen er snille og greie med oss, sier Iben. 

– Hva tenker du om de voksne i barnehagen, Endre?

– Da må jeg tenke meg litt om, svarer Endre og legger kinnet ned mot bordplaten. 

Han reiser seg og retter seg opp på stolen igjen etter noen sekunder og sier at voksne noen ganger tror at barn krangler på ekte når det faktisk bare er en lek. Da må han si ifra, og Endre opplever at de voksne stoler på ham. 

– Føler du deg trygg i barnehagen?

 – Ja, veldig, svarer Endre kontant. 

Barnas initiativ

Ifølge Rype er de ansatte i Solstad barnehage bevisste på å skape et miljø for utforsking, glede og sosial kompetanse i alle de små møtene med barna. 

– Vi er opptatt av at barna skal få prøve seg frem, vi reflekterer sammen med dem, men lar dem stake ut veien mest mulig selv sånn at de får eierskap til jobben de gjør, sier hun.  

På vårparten i fjor hadde de et prosjekt med store maskiner. Rype fanget opp at noen av barna var opptatt av det, og hun viste dem en film av at hun selv kjørte traktor på bondegården til svigerfamilien sin. 

– Det var stort engasjement blant alle to- og treåringene på avdelingen. Vi brukte nærmiljøet og så etter traktorer og andre maskiner ute på tur. Vi var også på Asker museum, der barna fikk sitte i «Gråtass», og det var stor jubel da NRK Super lanserte «Fantus og maskinene», sier Rype med et stort smil.

Nettverk for nyutdannede

Rype deltar i et nettverk for nyutdannede barnehagelærere i Asker kommune. Tilbudet går til ansatte i både kommunale og private barnehager og ledes av Trude Dorthea Kroken og Liv Knatten. I nettverket legges det vekt på å støtte hverandre og å dele kunnskap og erfaringer på tvers av barnehagene i kommunen.  

– Vi ønsker å gi tid og rom til å reflektere over hverdagen man står i, som nyutdannede pedagogiske ledere, sier Kroken. 

Viktigst i oppstarten av en gruppe, er å etablere trygghet og tillit mellom de nyutdannede. 

– På første samling presenterer vi en møteplan med ulike, relevante temaer, og alle signerer på at vi har taushetsplikt innad i gruppen, sier Kroken.

Hun erfarer at de klarer å skape en åpenhet og raskt etablerer en delingskultur mellom de nyutdannede barnehagelærerne. Det at de møtes på tvers av barnehager og er i samme situasjon, gjør en forskjell og styrker profesjonen, ifølge Kroken. 

Den voksne har ansvaret for relasjonen

– Vi jobber mye med relasjonen mellom barn og voksne i barnehagen. Vi er bevisste på at den voksne alltid har ansvaret for relasjonen. Det skal være takhøyde for barna. De skal kunne være seg selv med hele registeret sitt, og vi hjelper dem med å sette ord på det å være sint og frustrert, for eksempel. Barna blir bedre kjent med seg selv og kjenner på mestring, sier Rype. 

Sønsteby nikker. Hun er også opptatt av takhøyde for de ansatte. 

Minst 2.40 under taket

– Vi har en kultur for at de voksne kan være både lei seg og frustrert. Det er lov å tråkke i salaten og komme tilbake å si at dette taklet jeg på en rar måte ... Det skal være minst 2.40 under taket her, sier Sønsteby og vender blikket oppover. Hun konkluderer med at det neppe er 2.40 fysisk, men mentalt skal det være det. Minst.  

– Vi snakker om verdiene våre hver dag. Daglig hører jeg de ansatte reflektere rundt rollen sin. En kan si: «I dag var jeg ikke så raus». Det er modig. Vi har et miljø, der vi tør å snakke om kommunikasjon og ledelse. Vi har etablert noen måter å evaluere oss selv på, og når vi tør det, opplever jeg at vi vokser som barnehagelærere og mennesker, sier Sønsteby.