Stor og liten forbokstav
Vi har tre grunnregler på norsk:
- Egennavn skal ha stor forbokstav (for eksempel Heggedal).
- Fellesnavn skal ha liten forbokstav (for eksempel museene).
- Starten på en setning skal ha stor forbokstav.
En tommelfingerregel ellers er at du skal bruke liten forbokstav. Hvis du er i tvil, er liten forbokstav ofte det riktige.
Institusjoner og organisasjoner med navn i to eller flere ledd har stor forbokstav bare i første ledd – det gjelder også ledd etter egennavn:
- Asker kommune
- Asker bibliotek
- Risenga svømmehall
- Blakstad skole
- Statens vegvesen
Enkelte kommunale og interkommunale foretak har imidlertid vedtatt en egen skrivemåte og har stor forbokstav i begge ledd:
- Asker Produkt
- Asker Drift
- Asker og Bærum Vannverk IKS
Politiske utvalg og komiteer har liten forbokstav:
- kommunestyret
- formannskapet
- komité for oppvekst
- bygningsrådet
Vi skriver virksomheter, avdelinger og seksjoner med liten bokstav:
- virksomhet for psykisk helse og rus
- avdeling for tjenester til personer med funksjonsnedsettelser
- seksjon for kommunikasjon
Når avdelings- og virksomhetsnavn står først i en setning eller alene – for eksempel på skilt, kjøretøy og klær – bruker vi stor forbokstav.
Vi skriver navn på bygninger med stor forbokstav når de oppfattes som egennavn:
- Søknaden kan leveres på Rådhuset.
- Kongen bor på Slottet.
Når disse ordene står sammen med «Asker» eller brukes som fellesnavn, skal de ha liten bokstav:
- Asker rådhus er rådhuset i Asker.
- Kongen bor i slottet du kan se fra Karl Johan.
Sammensatte ord med egennavn eller stedsnavn skrives enten med stor forbokstav i egennavnet og bindestrek eller som ett ord uten bindestrek og med liten forbokstav.
Det er viktig å være konsekvent hele veien gjennom én og samme tekst:
- Asker-samfunnet eller askersamfunnet
- Heggedals-området eller heggedalsområdet
- Asker-skolen eller askerskolen
- Borgen-sonen eller borgensonen
Når stillingen eller tittelen til en person har samme navn som institusjonen, har stillingen eller tittelen til personen liten forbokstav og institusjonen stor forbokstav:
- kommunedirektøren (stillingen/personen): Ifølge kommunedirektøren i Asker, Lars Bjerke, skal alle ansatte bruke et klart og brukervennlig språk.
- Kommunedirektøren (institusjonen): Dette spørsmålet vil Kommunedirektøren komme tilbake til i en politisk sak.
- statsforvalteren (stillingen/personen): Valgerd Svarstad Haugland er statsforvalter i Viken.
- Statsforvalteren (institusjonen): Planen er ikke i tråd med Statsforvalterens retningslinjer.
Bruk liten forbokstav når du skriver titler og stillingsbetegnelser. Det gjelder også i stillingsannonser og når tittelen står under navn på visittkort og i e-post- og brevsignaturer:
- direktør
- rektor
- rådgiver
- konsulent
- virksomhetsleder
Navnet på priser har liten forbokstav. Du kan velge mellom kortformen eller fullformen av prisnavnet:
- Asker kommunes byggeskikkpris (fullform) / byggeskikkprisen (kortform)
- Asker kommunes kulturpris (fullform) / kulturprisen (kortform)
Skriv liten forbokstav i navn på lover og forskrifter (både kortform og fullform):
- forvaltningsloven
- plan- og bygningsloven
- forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser
Unntaket er Grunnloven, som alltid skal ha stor forbokstav.
Veinavn
Veinavn i Asker skrives
- med liten v i vei
- med mellomrom ved ubestemt form: Knud Askers vei
- uten mellomrom ved bestemt form: Askerveien
- uten mellomrom ved ubestemt form etter gamle: Gamle Røykenvei
Datoer, klokkeslett og telefonnummer
Det er flere korrekte måter å skrive datoer og klokkeslett på. Det viktigste er at vi er konsekvente, og for lesbarhetens skyld anbefaler vi å skrive på følgende måter:
Bruk åtte siffer for dato i brev og dokumenter (i rekkefølgen dag-måned-år):
- 07.01.2015
Bruk både bokstaver og tall for dato i løpende tekst:
- 7. januar 2015
Bruk ordet den kun når du ikke oppgir måneden:
- Du får lønn den 12. i hver måned.
Bruk fire siffer i klokkeslett med punktum mellom time og minutter:
- 07.15 og 12.00
Skriv faks-, fasttelefon- og mobilnummer i fire grupper på to og to tall:
- 66 90 90 90
Før skulle mobilnummer skrives på en annen måte, men dette ble offisielt opphevet i 2019. Nå skrives fasttelefonnummer og mobilnummer på samme måte.
Skriv fem- og sekssifrede telefonnummer i ett:
- 116117
Tall og beløp
Skriv tall til og med tolv med bokstaver:
- Enheten har åtte ansatte.
Skriv store tall med siffer:
- Budsjettet er på 650 000 kroner.
Unngå å blande siffer og bokstaver hvis du skal skrive flere tall i samme setning. Velg én av delene.
- Enten: Fem av seksten kommuner svarte på undersøkelsen.
- Eller: 5 av 16 kommuner svarte på undersøkelsen.
I tabeller skriver vi alle tall med siffer.
Dersom det er viktig å framheve selve tallet, kan du bruke siffer:
- Klagefristen er 3 uker.
Siffer med fire tall kan skrives enten med eller uten mellomrom. Vær konsekvent i én og samme tekst.
Skriv siffer med fem tall eller mer med mellomrom mellom hvert tusen:
- Asker kommune har cirka 95 600 innbyggere.
Skriv beløp og kroner helt ut i løpende tekst. Unngå komma og tankestrek etter beløpet:
- 540 kroner (store tall).
- Ti kroner (små tall).
På norsk bruker vi komma i desimaltall – ikke punktum – og vi bruker flertall av substantivet:
- 1,2 grader
- 3,6 millioner
Forkortelser
Unngå å bruke forkortelser i løpende tekst. Det gjelder særlig forkortelser som er ukjente eller interne, som SEIL, BFT, MOS, PRU, PSU og så videre. Forklar alltid forkortelser første gang du bruker dem i en tekst.
De fleste forkortelser har punktum til slutt. Unntaket er forkortelser for myntenheter, mål og vekt (kr – kroner, m – meter og g – gram).
Skrivemåten for ofte brukte forkortelser:
| Forkortelse | Forklaring |
|---|---|
| bl.a. | blant annet / blant andre |
| dvs. | det vil si |
| ev. | eventuell/eventuelt |
| f.eks. | for eksempel |
| jf. | jamfør |
| mill. | millioner |
| nr. | nummer |
| osv. | og så videre |
| pga. | på grunn av |
| ekskl. | eksklusive (uten) |
| inkl. | inklusive (med) |
Orddeling og særskriving
Orddeling og særskriving minner om hverandre, men det dreier seg om to ulike ting.
Hvis du skal dele et ord ved linjeskift, må det være minst to stavelser i ordet. Du kan dele ordet ved å la en konsonant og en vokal gå over til neste linje («lin-je», «hiks-tet»), eller du kan dele mellom de ulike leddene i ordet («riks-avis», «ord-deling»).
Unngå orddelingsfeil ved linjeskift som for eksempel «rik-savis» og «ordd-eling».
Særskriving vil si å skrive sammensatte ord i to eller flere ord. En vanlig feil er at ord som skal skrives i ett, blir skrevet i to ord: «gruppe time», «saks framlegg» og «stasjons området».
Kommaregler
Her er de viktigste kommareglene:
- Sett komma mellom helsetninger som er bundet sammen med «og», «eller», «for» og «men»: Asker er en kommune i vekst, og antall innbyggere øker med om lag 1000 innbyggere i året.
- Sett komma etter leddsetninger som står først i en helsetning: Dersom du ønsker å bestille eFaktura, kan du ta kontakt med banken din.
- Sett komma etter relativsetninger: Saken som Asker kommune behandlet, er unntatt offentlighet.
Bindestrek og tankestrek
Bindestrek og tankestrek er to forskjellige tegn med ulike bruksområder.
Hvis du skal utelate en del av et ord, må du markere det som er utelatt, med bindestrek:
- handlings- og økonomiplanen, helse- og sosialsektoren
Hvis førsteleddet er et siffer, skal du skrive ordet med bindestrek:
- 1961-årgangen, 30-årsdagen, A4-format
Hvis du skal lage en ordsammensetning med egennavn, bør du sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet:
- Ibsen-året, Borgen-sonen, Asker-samfunnet, utkant-Norge
Tankestreken er lengre enn bindestreken. For å få fram tankestreken på en pc holder du Ctrl-tasten inne mens du trykker på minustegnet på talltastaturet. På Mac kan du holde Tilvalg/Alt-tasten nede mens du trykker på mellomrom.
Tankestreken er ikke obligatorisk, men du kan bruke den
- ved innskudd og tilføyelser (med mellomrom på hver side av tankestreken): Dette er – tross innvendingene over – den beste løsningen;
- foran direkte tale (med mellomrom mellom tale og tankestrek): – Vi må utvikle bærekraftige lokalsamfunn, sa kommuneplansjefen;
- når du angir ytterpunkter i for eksempel tid og rom, strekning eller omfang (uten mellomrom): kl. 09.00–15.00, mandag–fredag, perioden 2005–2011, strekningen Asker–Oslo.
Skrivemåte for ulike tegn
Prosenttegn (%)
Skriv prosent med bokstaver i løpende tekst:
- Kommuneplanen legger opp til en befolkningsvekst på 1,5 prosent.
I tabeller og lignende kan du bruke tegnet %. Husk mellomrom mellom sifferet og tegnet: 1,5 %.
Skråstrek (/)
I løpende tekst er det best å la være å bruke skråstrek, særlig hvis det er uklart hva tegnet står for. Skriv heller «eller» eller «og», hvis det er det du mener. Skriv «hybel med dusj og wc», ikke «hybel med dusj/wc».
- Skråstrek kan vise alternativ: ja/nei, bokmål/nynorsk, og/eller, kommer / kommer ikke.
- Skråstrek kan brukes med bindestrek: ja/nei-spørsmål, inn-/utlogging.
- Skråstrek kan brukes i enkelte forkortelser: t/r (tur–retur).
- Skråstrek kan brukes ved tidsrom: årsskiftet 2022/2023, skoleåret 2021/2022, månedsskiftet april/mai.
Ved skråstrek mellom enkeltord skal det ikke være mellomrom før eller etter skråstreken:
- ja/nei
- lunsj/middag
- tog/buss/båt/fly
- enkeltkonsonant/dobbeltkonsonant
- han/hun
- og/eller
- bokmål/nynorsk/samisk
Når minst ett av alternativene består av to eller flere ord, skal det være mellomrom før og etter skråstreken:
- kommer / kommer ikke
- hjemme / på arbeid
- mørk dress / smoking
- britisk engelsk / amerikansk engelsk
Kolon (:)
Kolon brukes for å peke på det som kommer etter. Hvis det som kommer etter kolon, er en helsetning eller et egennavn, skal vi bruke stor bokstav, ellers ikke.
Apostrof (’)
Apostrofen er et tegn som står mellom eller etter bokstaver.
- Du bør ikke bruke apostrof, men bindestrek i tilfeller som: x-en, SMS-en og pc-en.
- I ord som slutter på s, x eller z, markerer du genitiv med apostrof: SAS’ billettpriser, Marx’ skrifter, Grete Waitz’ løpesko.
- Du kan også markere at bokstaver mangler, ved å bruke apostrof: Kupper’n, Salmaker’n, fatter’n, gla’nyhet.
Apostrofen finner du til venstre for returtasten på et pc-tastatur og øverst til venstre på et Mac-tastatur. Tegnet til venstre for slettetasten er ikke en apostrof, men en aksent.
- apostrof: ’
- aksenttegn: ´
Uthevet tekst
Du kan formatere ord og ordgrupper for å skille ut informasjon fra resten av teksten. Du kan velge mellom å kursivere teksten eller sette teksten du vil utheve, mellom anførselstegn. Reglene for kursiv er ikke normert så du må basere deg på tradisjon og sunn fornuft. Dersom du vil bruke kursiv for å utheve tekst, er det viktig å være konsekvent gjennom én og samme tekst.
Kursiv
Du kan sette navn på publikasjoner i kursiv:
Handlingsprogram 2017–2020.
Bruk imidlertid ikke kursiv når du omtaler dokumentet generelt:
"De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på …"
Anførselstegn (hermetegn)
Anførselstegn kan vi blant annet bruke når vi gjengir ordrett noe som er sagt eller skrevet.
Eksempel: Da utbrøt eleven: «Jeg håper læreren snart vil gi oss litt mer å gjøre!»
Det er vanlig å bruke anførselstegn ved navn på bøker, sanger, filmer, dikt, båter og lignende:
- «Torskevisa» er en festlig sang.
- «Maud» er en båt.
De norske anførselstegnene er « og ». I de fleste programmer kan du velge at doble rette anførselstegn (altså " – som du skriver med Shift-2) skal bli gjort om til norske anførselstegn automatisk.
Fet skrift
Du kan også bruke fet skrift til å skille ut nøkkelord eller annen viktig informasjon i en tekst:
"Dere må levere søknaden innen 1. mars 2023."
Henvisninger, sitater og referanselister
Bruk egne oppslagsverk for nærmere råd om henvisninger, sitater og referanselister. For eksempel er Søk & skriv en tjeneste som flere av de største utdanningsinstitusjonene i Norge står bak: sokogskriv.no.
Korrekte punktlister
Punktlister er nyttige for å skape oversikt. De er effektive når du skal ramse opp noe, gi en veiledning, sette opp en huskeliste eller lignende.
- Punktene skal være korte og poengterte.
- Punktene skal ha samme språklige form. De kan bestå av enten hele setninger, deler av setninger, enkeltord eller uttrykk. Det viktige er at alle punktene i én og samme liste er av samme type, både innholdsmessig og språklig.
- Punktene må ikke være for lange eller for mange. Hvis punktlista får mange punkter (mer enn åtte–ti), bør du vurdere å dele opp teksten på en annen måte. Det kan være aktuelt å bruke flere punktlister eller dele opp ved hjelp av mellomtitler.
- Når punktene ikke er fullstendige setninger, skal de ha liten forbokstav. Det skal ikke være punktum til slutt.
- Når punktene er fullstendige setninger, skal de ha stor forbokstav, og det skal være punktum til slutt.
Etter innledningen til punktlista skal det bare være kolon dersom du ville satt kolon der i vanlig, løpende tekst
| Ikke slik – disse punktene har ulik form | Slik – her har punktene samme språklige form |
|---|---|
|
Asker kommune har følgende innspill:
|
Asker kommune har følgende innspill:
|
|
Egenskaper:
|
Egenskaper:
|
Vanlige feil
Lengre eller lenger?
Lengre er komparativ/bøying av adjektivet lang:
- Det var en lengre reise. (Tenk «en lang reise».)
- Et lengre sykeleie. (Tenk «et langt sykeleie».)
- Ishockeykølla er lengre enn bandykølla. (Tenk «en lang ishockeykølle».)
- John Carew er lengre enn Kristofer Hæstad. (Tenk «en lang fotballspiller».)
Lenger er komparativ/bøying av adverbet lenge:
- Det er ikke lenger trygt å gå ute om natten. (Tenk «Hvor lenge er det trygt å gå ute?»)
- Alice bor ikke her lenger. (Tenk «Hvor lenge skal Alice bo her?»)
- Det er ikke lenger siden enn i går at jeg traff henne. (Tenk «Hvor lenge siden var det?»)
Lenger er også komparativ/bøying av adverbet langt:
- Du må stille deg lenger bak. (Tenk «Hvor langt bak må du stille deg?»)
- Målet er lenger unna. (Tenk «Hvor langt unna er målet?»)
I følge eller ifølge?
«I følge» betyr at noen er i et følge med noen andre. «Ifølge» betyr at noen har oppgitt informasjon som noen andre referer til.
- Jeg er i følge med en gruppe.
- Ifølge Dagbladet skal det være ...
Ovenfor eller overfor?
«Ovenfor» betyr høyere oppe. «Overfor» betyr midt imot/vis-à-vis. «Overfor» viser altså til et vannrett eller abstrakt forhold, mens ovenfor går på høyde.
Eksempler:
- teksten ovenfor
- inngangen ovenfor det røde huset (= inngangen lenger oppe i gata)
- inngangen overfor det røde huset (= inngangen på den andre sida av gata)
- Jeg sitter overfor sjefen min (= ansikt til ansikt med).
- Vi foreslår følgende overfor landsstyret …
- Spania står overfor en miljøkatastrofe.
Feil bruk av «i forhold til»
«I forhold til» betyr «sammenliknet med» og skal derfor bare brukes ved sammenlikninger, for eksempel: «Denne andelen har økt med fem prosent i forhold til i fjor.»
Vi bruker ofte «i forhold til» når vi egentlig skulle brukt preposisjoner.
- norske regler er i stor grad bundet av (ikke «i forhold til») EØS-avtalen
- rettigheter etter (ikke «i forhold til») loven
- hva andre kommuner gjør for (ikke «i forhold til») å avklare forventninger
- vi må skaffe oss mer informasjon om (ikke «i forhold til») de mulige konsekvensene
- vi arbeider aktivt med (ikke «i forhold til») å etablere rutiner
- informasjon om (ikke «i forhold til») timeplanen
- kommunen er forberedt på (ikke «i forhold til») utbrudd av smittsomme sykdommer
- en restriktiv holdning til (ikke «i forhold til») å åpne opp for nye brukergrupper
Overdreven eller feil bruk av «fokus»
«Fokus» blir så mye brukt at det bærer preg av å være et ullent moteord. Derfor er det best å unngå det i de fleste tilfeller.
Alternativer til «fokus»/ «fokusering»: Oppmerksomhet, analysere, rette søkelyset mot, se nøye på, granske, undersøke, vurdere, utforske, være opptatt av, betrakte, kontrollere, gjennomgå, kartlegge, konsentrere.