Spørsmål fra Even Gulowsen (MDG)
Ved utgangen av 2. tertial var bokført tap på energifondet oppgitt til 210 MNOK.
Nå ber jeg opplyst gevinst eller tap pr. utgangen av november, eller seneste dato som det er mulig å hente ut data for.
Jeg har fått opplyst at det er visse utfordringer knyttet til helt oppdaterte data og er derfor takknemlig for det beste som kan opplyses.
Svar fra ordfører Lene Conradi
Jeg videreformidler her svar fra kommunedirektøren:
Status Energifondet pr. 31.10.2022
Bakgrunn
Asker kommune solgte sine aksjer i Energiselskapet Asker og Bærum AS i 1999. Kommunen gikk fra å ha en stor andel av de finansielle eiendelene investert i et enkelt selskap, til å ha mange, mindre eierandeler i norske og internasjonale selskaper gjennom Energifondet.
Forvaltningen av Energifondet gjøres med et langsiktig perspektiv for å sikre at nåværende og fremtidige innbyggere i Asker kommune får glede av verdiskapingen i selskapene kommunen er investert i. Finansreglementet for Asker kommune setter rammene for forvaltningen av fondet. Rammene gir klare regler for hvilke investeringer som ligger innenfor mandatet, krav til rapportering, etiske retningslinjer og intern og ekstern kontroll av forvaltningen.
Det fremgår tydelig i finansreglement at kommunen skal ha et langsiktig perspektiv på investeringene med «en rullerende investeringshorisont på 10 år».
Salgsinntekten fra 1999 på 790 mill. kroner utgjør grunnkapitalen i Energifondet. Avkastningen fondet oppnår skal i første omgang opprettholde realverdien av fondet. Det blir årlig satt av et inflasjonsjustert beløp til realverdifondet for å sikre dette. Meravkastning over dette settes av til bufferfondet. Bufferfondet skal sikre at Energifondet takler år med negativ avkastning. Avkastning på fondet ut over disse avsetningene kan benyttes til investeringer kommunen ønsker å gjøre.
Utvikling i 2022
Energifondet hadde ved utgangen av oktober 2022 en verdi på 1 449,2 mill. kroner. Pr. 31. oktober var avkastningen så langt i år negativ med 248,3 mill. kroner, en nedgang på 14,6 prosent. Indeksen fondet måles mot falt i tilsvarende periode med 14,0 prosent.
2022 har vært et svært spesielt år i finansmarkedene hvor aksje- og obligasjonsfond gjennomgående har hatt en negativ avkastning. Kraftige renteøkninger og økte kredittmarginer har ført til at 2022 vil gå inn i historien som et av de verste årene i obligasjonsmarkedet.
Indeksene for amerikanske og europeiske statsobligasjoner er ved utgangen av oktober ned rundt 15 prosent, obligasjoner utstedt av store og anerkjente internasjonale selskaper er ned mellom 15 og 20 prosent. Selv om avkastningen i år blir negativ som følge av dette, så er den positive effekten at forventet avkastning fremover for obligasjonsfondene nå er vesentlig høyere enn ved inngangen til 2022.
Årets markedsbevegelser understreker hvorfor det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på forvaltningen. Avkastningen på aksjer og obligasjoner er over tid høyere enn avkastningen på bankinnskudd. Prisen å betale for økt avkastning er at markedsverdien av investeringene kan endre seg mye i positiv og negativ retning fra år til år. Det er derfor vesentlig at kommunen har et langt tidsperspektiv på investeringene og kan tåle ett eller flere år med negative verdiendringer.
Langsiktig utvikling
Forvaltningen av Energifondet kan ikke vurderes basert på et øyeblikksbilde. Ved utgangen av 2021 var den årlige avkastningen i Energifondet siden 2014 på 7,4 prosent, mens årlig inflasjon (KPI) i samme periode var 2,6 prosent. Det gir en årlig realavkastning på 4,8 prosent.
Tilsvarende tall fra 2014 til utgangen av oktober 2022 var 4,8 prosent i årlig avkastning (tilsvarende 580 mill. kroner i perioden) og en årlig inflasjon på 3,0 prosent, tilsvarende en realavkastning på 1,8 prosent.
Over tid, og ikke målt rett i etterkant av større positive eller negative markedsbevegelser, har Energifondet gitt en realavkastning på 3 prosent. En realavkastning på 3 prosent er det som er forventet avkastning i Statens pensjonsfond utland (oljefondet).