Spørsmål fra Hanne Lisa Matt (MGD) om
Spørsmål 1: I alle dispensasjonsvurderinger er det lagt til grunn at ny bygningsmasse er mindre enn den bestående, uten at kommunedirektøren har sjekket ut om de bestående bygninger er lovlig oppført og om de arealoppføringer som er gjort av søker, er korrekte.
Spørsmål 2: I alle dispensasjonsvurderinger er det lagt vekt på og beskrevet at ny bygningsmasse er trukket lenger vekk fra sjøen. Dette har vært en av hovedargumentene for å kunne gi dispensasjon. Strandlinjen er manipulert av to ulovlig bygde moloer. Og ser man på strandlinjen fra før moloene ble bygget så er faktisk deler av bygningsmassen flyttet nærmere sjøen.
Spørsmål 3: Ingen av totalt fire dispensasjonsvurderinger i disse to sakene ser ut til å følge veilederen til Statsforvalteren, eller norsk lov. Alle vurderinger som er gjort mht. om tiltaket vesentlig tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, er i bestefall svært mangelfulle og i
verste fall direkte feil og derfor å regne som saksbehandlingsfeil. Samtlige vurderinger av om det er en klar overvekt av fordeler ved tiltaket, er slik vi ser det enten gjort på feil premisser fordi Kommunedirektøren ikke har fulgt opp sin undersøkelsesplikt, eller konkluderer feil fordi vektingen av fordeler og ulemper ikke følger lov og veiledninger.
Spørsmål 4: Begge saker er behandlet på delegasjon. Men fordi begge saker klart bryter med innarbeidet praksis i tidligere Hurum kommune om en streng praktisering av byggeforbudet i strandsonen, er de klart av prinsipiell karakter. (I den ene saken har sågar politikerne tidligere avslått søknad om riving og gjenoppbygging av ny fritidsbolig) Begge skulle derfor vært behandlet av utvalg for plan og byggesak i henhold til Asker kommunes delegasjonsreglement. Dette mener vi er å regne som saksbehandlingsfeil.
Svar fra ordfører Lene Conradi
Jeg videreformidler her svar fra administrasjonen:
Kommunedirektøren viser til spørsmål fra MDG til kommunedirektøren i formannskapets møte 5.9.2023. Jf. også e-post fra Hanne Lisa Matt av 4.9.2023.
Det bes her om at ordfører sørger for at MDGs bekymringer om feil og mangler i saksbehandlingen av dispensasjoner i strandsonen blir undersøkt. Kommunedirektøren vil her svare ut spørsmålene som ble stilt i møtet og i e-post av 4.9.2023.
Kommunedirektøren viser til muntlig besvarelse i utvalg for plan og byggesak den 30.8 om utvalgets mulighet til å undersøke omfanget av saksbehandlings-feil, utføring av ekstern gransking og avklaring av konsekvenser av saksbehandlingsfeil og muligheter for eventuelt å rette opp i disse. Dette ligger utenfor utvalgets mandat, som er myndighetsutøvelse/vedtak etter plan- og bygningsloven. Utvalget kan, på lik linje som alle andre, anmode kontrollutvalget om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon, men det er opp til kontrollutvalget om dette skal gjennomføres eller ikke.
Kommunedirektøren vil innledningsvis bemerke at de to vedtakene ikke vil kunne endres til ugunst for tiltakshaver som har innrettet seg etter vedtakene. Sivilombudet har uttalt at grensen for det akseptable som et generelt utgangspunkt er passert når det er gått to og et halvt år, og at andre sentrale momenter som må vurderes er partenes innrettelse og i hvilken grad de er å bebreide (SOM-2012-1080 og SOM-2014-3496).
De konkrete spørsmålene gjelder enkeltsaker og er knyttet til to vedtak om dispensasjon og rammetillatelse til riving av eldre fritidsbebyggelse og oppføring av tre nye fritidsboliger på eiendommene gbnr. 353/105 og 353/55, Storsandveien 79 og 81.
Tiltakene forutsatte dispensasjon fra kommuneplanen for tidligere Hurum, pkt. 5.3, byggeforbudet i strandsonen og fra LNF formålet, for tre nybygg For den ene eiendommen forutsatte tiltaket også dispensasjon fra maks tillatt BYA i kommuneplanen og for en av eiendommene forutsatte tiltaket dispensasjon fra byggegrense mot vei.
Vedtak om dispensasjon ble for begge eiendommene truffet 14.10.2020. Rammetillatelse ble gitt 22.3.2021. Det er senere gitt igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse for fritidsboligene. Tiltakshaver er Sykehuspersonalets Interessekontor som skal benytte bygningene som fritidsboliger for sine ansatte.
Spørsmål 1.
- I alle dispensasjonsvurderinger er det lagt til grunn at ny bygningsmasse er mindre enn den bestående, uten at kommunedirektøren har sjekket ut om de bestående bygninger er lovlig oppført og om de arealoppføringer som er gjort av søker, er korrekte.
Om kommunens undersøkelser.
Det fremgår av byggesaksforskriften, SAK § 5-4 d, med veileder, at det i søknaden skal oppgis bruks- eller bebygd areal samt antall etasjer på ny bebyggelse og eventuell eksisterende bebyggelse. Kommunen skal i utgangspunktet legge opplysninger fra ansvarlig søker til grunn. Det var ingen holdepunkter i søknaden som tilsa at de areal-opplysninger ansvarlig søker oppga var uriktige. Askerkart viste hytter av omtrent samme størrelse som oppgitt og bilder i redegjørelsen viste de eksisterende hyttene. Det var ikke grunn til å tro at det var vesentlig avvik fra oppgitt BYA og BRA. Ansvarlig søkers opplysninger ble derfor lagt til grunn for kommunens behandling.
Om lovligheten av tidligere bebyggelse
Når det gjelder lovligheten av den tidligere fritidsbebyggelsen så er det uklart når denne ble oppført. Den tidligere bygningen på gbnr. 353/105 finnes imidlertid på et flyfoto fra 1956. På denne tiden gjaldt bygningsloven av 1924. Denne gjaldt i hovedsak for byene og var ikke gjort gjeldende for tidligere Hurum kommune. Midlertidig lov om forbud mot bygging mv. i strandområder ved sjøen trådte i kraft 25.6.1995. Fra dette tidspunktet gjaldt det et byggeforbud for tiltak nærmere sjøen enn 100 meter. Det kan etter kommunedirektørens vurdering legges til grunn at det ikke var byggeforbud i strandsonen på den tiden den tidligere bebyggelsen på eiendommene ble oppført. Det er ingen holdepunktet for å legge til grunn at tidligere fritidsbebyggelse på eiendommene var i strid med bygningslovgivningen på oppføringstidspunktet.
Spørsmål 2.
- I alle dispensasjonsvurderinger er det lagt vekt på og beskrevet at ny bygningsmasse er trukket lenger vekk fra sjøen. Dette har vært en av hovedargumentene for å kunne gi dispensasjon. Strandlinjen er manipulert av to ulovlig bygde moloer. Og ser man på strandlinjen fra før moloene ble bygget så er faktisk deler av bygningsmassen flyttet nærmere sjøen.
I disse byggesakene ble ikke moloer eller strandform vurdert. Det var ikke en del av søknaden. Eksisterende strandlinje ble lagt til grunn. Slik saken er opplyst har kommunedirektøren ikke holdepunkter for å legge til grunn at strandlinjen er endret ved tiltak i strid med plan- og bygningsloven.
Det ene fritidsboligen på gbnr. 353/105 er tillatt oppført nærmere sjø enn tidligere bebyggelse. Byggesak la imidlertid ved sin dispensasjonsvurdering avgjørende vekt på hensynet til å samle bebyggelsen, og på at høyder, BYA og BRA ble redusert i forhold til tidligere.
Spørsmål 3
- Ingen av totalt fire dispensasjonsvurderinger i disse to sakene ser ut til å følge veilederen til Statsforvalteren, eller norsk lov. Alle vurderinger som er gjort mht. om tiltaket vesentlig tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, er i bestefall svært mangelfulle og i
verste fall direkte feil og derfor å regne som saksbehandlingsfeil. Samtlige vurderinger av om det er en klar overvekt av fordeler ved tiltaket, er slik vi ser det enten gjort på feil premisser fordi Kommunedirektøren ikke har fulgt opp sin undersøkelsesplikt, eller konkluderer feil fordi vektingen av fordeler og ulemper ikke følger lov og veiledninger.
Kommunedirektøren mener dispensasjonsvurderingene er innenfor rammen av et forsvarlig skjønn og en forsvarlig rettsanvendelse. Begrunnelsen for dispensasjon utgjør tre sider av dispensasjonsvedtakene og fremstår som grundige. De krav til begrunnelse som følger av forvaltningsloven § 25 er oppfylt. Dispensasjonsvurderingene er ikke i strid med dispensasjonsveilederen fra Statsforvalteren som gjaldt på vedtakstidspunktet. Statsforvalteren og Fylkeskommunen mottok kopi av vedtakene. Ingen av disse valgte å påklage vedtakene.
Det treffes ca. 2000 vedtak pr år og i perioden år 2020 til og med 2023 er det fattet mellom 8000 og 10 000 vedtak. Administrasjonen forsøker i hver av disse sakene å utvise et godt og forsvarlig skjønn. Det praktiseres sidemannskontroll og lederkontroll. Det foretas intern opplæring i bl.a. dispensasjonsvurderinger med begrunnelser. Byggesak har skriftlige rutiner for alle prosesser, også for dispensasjons-vurderinger. Dette bidrar til å sikre at virksomheten har tilstrekkelig kompetanse innen plan og bygningslovgivningen.
Spørsmål 4.
- Begge saker er behandlet på delegasjon. Men fordi begge saker klart bryter med innarbeidet praksis i tidligere Hurum kommune om en streng praktisering av byggeforbudet i strandsonen, er de klart av prinsipiell karakter. (I den ene saken har sågar politikerne tidligere avslått søknad om riving og gjenoppbygging av ny fritidsbolig) Begge skulle derfor vært behandlet av utvalg for plan og byggesak i henhold til Asker kommunes delegasjonsreglement. Dette mener vi er å regne som saksbehandlingsfeil.
Det er på det rene at kommunedirektøren har myndighet til å fatte dispensasjonsvedtak etter pbl. § 19-2 på delegert fullmakt, jf. reglement for delegasjon og innstilling punkt 8.2 første ledd jf. 6.6 – med mindre saken er av prinsipiell betydning.
Hva som er av prinsipiell betydning fremgår av punkt 8.2 tredje ledd, der det bestemmes at dette «må fastsettes ikke bare ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, men også ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis.».
Strandsonesaker er med andre ord ikke prinsipielle i seg selv – dette ville i så fall gått frem av en delegeringssperre vedtatt av kommunestyret, noe det ikke gjør – så dette blir en konkret vurdering fra sak til sak. Generelt sett kan man si at det skal en del til for at en sak anses å være prinsipiell.
Hvilke saker som er saker av prinsipiell karakter, og som dermed ifølge delegeringsreglementet og kommuneloven skal behandles politisk, beror på en skjønnsmessig vurdering. I disse sakene ble avgjørelsene ikke vurdert som prinsipielle. Det bla bl.a. lagt vekt på at to bygg, hvorav det ene nokså stort, samt flere uthus ble erstattet med tre mindre hytter. Fjernvirkningen er gjort mindre for de som ferdes til sjøs og rent estetisk er byggene og anleggene fine og veltilpassede.
Kommunedirektøren er ikke enig i at manglende politisk behandling innebærer en saksbehandlingsfeil som kan hatt betydning for gyldigheten av vedtakene.
Sakene omhandler imidlertid dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen og fra LNF formålet for tre nybygg, oppført mellom 6 og 15 meter fra sjøen. For den ene eiendommen forutsatte tiltaket også dispensasjon fra maks tillatt BYA og for en av eiendommene forutsatte tiltaket dispensasjon fra byggegrense mot vei.
Allmenhetens ferdsel forbi eiendommene antas også tidligere i hovedsak å forgå på nedsiden av muren. Mulighet for ferdsel på nedsiden av muren er ikke blitt forringet i forhold til tidligere. På oversiden av muren mot sjøen er det imidlertid på den ene eiendommen, gbnr. 353/105, blitt en trangere passasje enn tidligere. Mulighet for ferdsel ovenfor muren er dermed blitt redusert i forhold til før tiltaket.
Med ny kommunestyreperiode vil Kommunedirektøren bistå til gode diskusjoner for å få frem forutsigbart og riktig grensesnitt mellom administrasjon og utvalg på hvilke saker som er prinsipielle.