Spørsmål fra Trond Røed (Frp)
Mail av 7.12.23:
Det er med bekymring å registrere at Svelviksand fortsette å ta ut sand av nye områder på Verkshalvøya, og som går utover de stiene som er gjennom område.
Dette på tross av at kommunestyre har bestilt ifm kommuneplanvedtaket 13 juni, en utredning av konsekvenser for hele planområde;
«ta stilling til nye arealplaner for Dramstadbukta, før det foreligger en helhetlig områdeplan/prosess basert på en omfattende mulighetsstudie for hele Verket-halvøya. I planarbeidet skal (minimum) følgende problemstillinger belyses:
- Forholdet til natur-, miljø- og friluftshensyn i hele planområdet» med mer.
Derfor er det nå også bekymringsfullt at Svelviksand nå har inngått avtale med Oslo kommune som grunneier av den resterende delen av ryggen på gnr/bnr 309/55, om uttak av masser i nye områder her.
Den gjenværende delen av dette gnr/bnr er essensielt for friluftsliv, natur og miljøhensyn for område og innehar både vesentlige stikryss, hovedadkomsten til orografen, og også det høyeste gjenværende punktet av Ryggen som nå vil kunne bli redusert fra kote 61 og helt ned til kote 25, og innenfor her helt ned til kote 4.
Område de nå tar ut masser er regulert til formålet, men kommunestyret ba om konsekvensutredninger før vi ville gå videre med planer for område.
Denne bestillingen kan nå i ettertid synes noe lite spesifikk, men intensjonen var jo åpenbar. Det har jo liten betydning og blir meningsløst å starte konsekvensutredninger for natur, miljø og friluftsliv etter at den gjenværende delen av ryggen er fjernet og turstiene og den gamle artilleri veien er gravd bort.
Jeg er derfor av den formening at det vedtaket vi gjorde, implisitt la begrensinger på ytterligere uttak i nye områder. På tross av at det ikke var spesifikk. Men vi var jo heller ikke kjent med på det tidspunkt av Svelviksand kom til å inngå avtale med Oslo kommune om uttak på sin eiendom, som kom på plass nå i oktober.
Spørsmålet nå er hvordan denne situasjonen vil bli fulgt opp av administrasjonen. Og hvordan administrasjonen fortolker det vedtaket som kommunestyret fattet?
Vil administrasjonen påse at det ikke blir tatt ut mere masser av nye områder før bestillingen er fulgt opp. Eller må det fattes et nytt politisk vedtak?
Dersom en bruker tid på dette og ikke klarer å gjøre beslutninger asap, vil den resterende delen av ryggen være borte for alltid.
Derfor er det også et spørsmål her om mulighet for midlertidig forføyning, og stans av uttak i nye områder, eller om saken må til politisk behandling for midlertidig stans inntil konsekvensanalysene som er bestilt er kommet på plass.
Og om den må til politisk behandling, Kan et slikt forslag komme til kommunestyrets behandling allerede nå i desember som et hastevedtak?
Hele poenget med å be om konsekvensvurderinger av friluft, natur og miljøhensyn bli jo meningsløst om det først gjøres etter at resten av uttaksområde er tatt ut og det er fjernet den gjenværende høyeste delen av Ryggen, samt den delen av Ryggen med stier, stikryss og adkomst til orografen er borte.
Mail av 11.12.23:
Som en oppfølging til tidligere oversendt epost, stilles det også spørsmål om hvorledes problematikken med regulering og tidligere bestilling fra kommunestyret skal håndteres, og følges opp.
Vi har et kommunestyremøte nå den 12 desember. Vil det der bli gitt anledning til å kunne ta opp dette som spørsmål under eventuelt?
Som poengtert i tidligere epost har denne saken et behov for snarlige avklaringer pga pågående virksomhet som for all fremtid vil påvirke Verkshalvøya og de resterende delene av Ryggen.
Ihht gjellende regulering, og konsesjon er det beskrevet at det skal forelegges både en skjødselsplan og en forvaltningsplan. Dette ihht reguleringsplanens bestemmelser §3 «før masser tas ut i nye områder, skal det utarbeides en forvaltningsplan for naturverdier i område. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Fylkesmannen»
Det kan synes som om dette enten ikke er forelagt kommunen, eller at de ikke har tatt inn de begrensinger som er beskrevet i reguleringen. Det er også spørsmål om kommunen på et eller annet tidspunkt har godkjent iverksetting ihht reguleringsplanen.
Når det gjelder 309/55 er det også et spørsmål om det faktisk er en gyldig konsesjon for denne eiendommen, da konsesjonen fra 2015 eksplisitt viser til den eiendommen i kartgrunnlaget i driftsplanen som en eiendom som er beskrevet som «Fremtidig uttaksområde etter ny søknad om konsesjon».
Det er her viktig å bemerke at reguleringsplanen §5 a og c viser til at det skal stå igjen en 10 meter bred flate på toppen, og at skråningen inn mot uttaksområde ikke skal overskride 30 grader.
Vedlegger her et bilde som er tatt på ryggen 2 desember i år som med all tydelighet at det ikke er avsatt 10 meter flate, og skråningen i uttaksområde syntes vesentlig brattere i områder, og det stilles også spørsmål om bedriften har forholdt seg til høydekote 25 som nedre grense på alle områder.
Videre er det også klart at område og skrenten ikke er sikret i tråd med bestemmelsene.
Det er derfor viktig at kommunen foretar en oppfølging og kontrollere forhold rundt konsesjon og regulering, for hele uttaksområde, samt for 309/55, og at kommunestyret blir informert om status.
Svar fra ordfører Lene Conradi:
Her er administrasjonens svar på spørsmålene dine:
Kommunestyret vedtok, da man behandlet kommuneplanen 13.06 i år, at tidligere kommuneplan skulle opprettholdes for Verket-halvøya. Tidligere kommuneplan var basert på gjeldende reguleringsplan. Gjeldende reguleringsplan tilrettelegger for ytterligere uttak av sand og grus fra Ryggen på Verket-halvøya. Området ligger i direkte tilknytning til Asker kommunes nylig ervervede friområde på Ryggen, like nord for orografen. Området er et mye benyttet friluftsområde, og eies av Oslo kommune.
En gjennomføring av reguleringsplanen krever:
- tillatelse etter plan- og bygningsloven til tiltak,
- konsesjon etter mineralressursloven,
- avtale med grunneier Oslo kommune.
Dersom Svelviksand skal ta ut ressursen, må naturligvis Oslo kommunes samtykke foreligge. Svelviksand AS er for tiden i forhandlinger med Oslo om retten til å ta ut den regulerte sand- og grusforekomsten.
Direktoratet for mineralforvaltning må ta stilling til om det skal gis konsesjon for uttaket – dette er i prosess.
Det foreligger imidlertid ingen tillatelse i henhold til plan- og bygningsloven (gravetillatelse) fra Asker kommune.
Dersom uttak av Oslo kommunes regulerte sandtak skal stoppes, må Asker kommune;
- enten legge ned midlertidig forbud mot tiltak, og deretter igangsette et omreguleringsarbeid,
- eller sikre eiendommen gjennom en avtale med Oslo kommune, f.eks. ved erverv av eiendommen.
Når det søkes om tiltak (gravetillatelse), kan Asker kommune nedlegge midlertidig forbud mot tiltak, og igangsette arbeidet med en omreguleringsplan. Planspørsmålet må være avklart innen 4 år fra vedtakstidspunkt, jfr. plan- og bygningslovens § 13-1.
Dersom vedtak om midlertidig forbud mot tiltak fattes vinter/vår 2024, må det foreligge en ny reguleringsplan tidlig i 2028. En planprosess for Verket-halvøya som opprinnelig skissert, med mulighetsstudie, revidert kommuneplan, reguleringsplan, vil i praksis neppe kunne gjennomføres i løpet av 4 år. Dersom det nedlegges et midlertidig forbud mot tiltak, må kommunen derfor forsere reguleringsarbeidet for de aktuelle deler av Verket-halvøya. Dette innebærer at reguleringsarbeidet må igangsettes parallelt med kommuneplanarbeidet.
Eventuelle juridiske konsekvenser av et midlertidig forbud mot tiltak, med påfølgende omregulering, er ikke nærmere avklart. I utgangspunktet vil et eventuelt erstatningsansvar være knyttet til om det allerede er gitt byggetillatelse (gravetillatelse).