Alle barn i barnehager og skoler har rett til et trygt og godt leke- og læringsmiljø

Alle barn i barnehager og skoler har rett til et trygt og godt leke- og læringsmiljø

Asker kommune ønsker at alle barn skal oppleve å være trygge og føle at de blir sett og inkludert. Dette gir grunnlag for utvikling og læring og er et godt fundament for livsmestring. Barnehager, skoler og SFO er viktige arenaer i barn og unges oppvekst og de ansatte har et stort ansvar for å sikre opplevelsen av trygghet og følelsen av å bli anerkjent og inkludert. Barnas trygghet og deres rett til et godt og trygt leke- og læringsmiljø er fastsatt i sentrale styringsdokumenter. Denne planen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelser i barnekonvensjonen, barnehageloven og opplæringsloven og formålet er å sikre hvert enkelt barn og ungdom et best mulig leke- og læringsmiljø.

Asker kommune har mange faglig dyktige og engasjerte ansatte. De ansatte ønsker å bidra til at barna og ungdommene lærer og utvikler seg og får en trygg og god oppvekst. Planen for et godt og trygt leke- og læringsmiljø skal gi de ansatte i barnehager, skoler, SFO og støttetjenester for barn og unge retning for dette viktige arbeidet. Planen presenterer også en standard for hvordan Asker kommune mener at et trygt og godt leke- og læringsmiljø skal være.

Asker kommune har følgende ambisjon for arbeidet med leke- og læringsmiljø:

Barn og unge i Asker er trygge og tåler medgang og motgang. De opplever å bli verdsatt, lærer å inkludere andre og møter trygge og ansvarlige voksne som engasjerer seg for deres trivsel, utvikling og læring.

Vi ønsker at denne planen skal gjøre det tydelig hvilket ansvar og roller de ansatte, lederne, barnehage- og skoleeier og foresatte har slik at barn og unge opplever det ambisjonen formulerer som mål. Til hjelp får de ansatte en digital veileder med praktiske råd, veiledning og maler for det viktige arbeidet med leke- og læringsmiljøet.

Kai Erik Lund
Direktør for oppvekst og utdanning

Verdier og rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende rettigheter. Den slår fast at barnets beste alltid skal være førende for arbeidet med barn, at de skal vernes mot diskriminering og at barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

Barnehageloven og opplæringsloven gir barnehager og skoler oppdraget om å samarbeide med hjemmet for å sikre et trygt og godt leke- og læringsmiljø for barna og lære barn respekt for andre og for omgivelsene. Dette innebærer å arbeide mot alle former for diskriminering. Barn skal utvikle seg og lære slik at de kan mestre livene sine, inkludere andre og delta og bidra i samfunnet.

«Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»
Barnehageloven § 1

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.»
Opplæringsloven § 1-1

Opplæringsloven gjør klart at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring og slår fast at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering (Kapittel 9A §§ 9A-2, 9A-3). I § 9A-4 og -5 gis skolene en aktivitetsplikt og klare regler for hvordan de skal gå frem hvis elever ikke opplever et trygt og godt læringsmiljø.

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
Opplæringsloven § 9A-4

Tilsvarende lovformulering er varslet for barnehagene gjennom statsbudsjettet 2018

Barn, unge og hjemmenes medvirkning er svært viktig for å lykkes i arbeidet med trygt og godt leke- og læringsmiljø. Barnehagelovens kapittel II og opplæringslovens kapittel 11 gir føringer for dette

Rammeplan for barnehagens arbeid sier at barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing (Rammeplan 2017, Livsmestring og helse). Den nye læreplanens overordnede del gir grunnlaget for arbeidet i skolene. Her finnes prinsipper for læringen og for skolens praksis. Viktige temaer for læringsmiljøet er sosial læring og utvikling, folkehelse og livsmestring og et inkluderende læringsmiljø.

«Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser. I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs.»
Overordnet del av læreplanverket 3.1

Sammen med veiledere som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for å hjelpe barnehager og skoler med oppgaven, danner disse dokumentene og lovparagrafene regelverket for arbeidet med leke- og læringsmiljø.

Grunnlagsdokumentet for oppvekst, undervisning, kunnskap i nye Asker er utformet på samme lov- og verdigrunnlag. For oppvekstområdet i nye Asker er dette hovedmålet formulert:

«Barn og unge i nye Asker
            - har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring
           - opplever å bli verdsatt og inkludert
           - blir rause og deltakende samfunnsborgere»

Grunnlagsdokument oppvekst, undervisning, kunnskap nye Asker kommune

Kunnskap og forskning

Kapittelet gir en kort innføring i områder som er særlig viktige for arbeidet med et trygt og godt leke- og læringsmiljø. Temaene peker på ønsket kompetanse og verdigrunnlag hos de ansatte i barnehager og skoler. Litteraturlisten bak i planen viser hvor man kan lese mer om temaene.

Tre nivåer i leke- og læringsmiljøarbeidet

Utdanningsdirektoratet anbefaler en tredeling av arbeidet med leke- og læringsmiljø. Det universelle arbeidet med alle barn og unge skal fokusere på å fremme et trygt og god leke- og læringsmiljø for alle gjennom god gruppe- og aktivitets­ledelse, gode relasjoner og tilpasning til den enkelte. Aktiv forebygging, er neste nivå og dreier seg om å følge med på og analysere leke- og læringsmiljøet jevnlig for å oppdage og avdekke behov eller uønskede situasjoner. Øverste nivå innebærer å håndtere enkeltsakene. Når mobbing og andre krenkelser oppdages, skal hver sak undersøkes og tiltak settes i verk slik at krenkingen opphører.

Barn og unges opplevelse

Barn og unges opplevelse av trivsel og inkludering skal være utgangspunktet for arbeidet denne planen beskriver. Voksne skal ta alle observasjoner og alle varsler på alvor. Det er ikke ønskelig å avgrense hvilke slike opplevelser barn og unge kan si fra om. Derfor er det heller ikke behov for å definere presist hva ulike begreper som krenkelse, diskriminering, mobbing etc. innebærer.

Tilknytning og anerkjennelse

Mennesker har et grunnleggende behov for trygghet. Når barn skal utvikle samspill og relasjoner med andre, trenger de trygg tilknytning og voksne som de stoler på. De gode relasjonene blir et fundament for sunn psykisk helse og barnets evne og kapasitet til læring. Barn søker etter å etablere kontakt med mennesker utenfor seg selv; for selvbekreftelse, trygghet og tilknytning. Voksne som gir barn og unge opplevelsen av å bli sett, anerkjent og satt pris på, gir barn mulighet for å bygge trygghet og kapasitet til tilknytning. Det er først når barn opplever grunnleggende trygghet at de kan bruke sin energi på utforsking, utvikling og læring.

Selvregulering

Selvregulering er vår mulighet til å tenke før vi handler, at vi har regi på vår egen atferd og evne til å vurdere om atferden passer inn i ulike situasjoner. Muligheten til selvregulering henger sammen med barnets kognitive ferdigheter, hvor nære relasjoner barnet har til voksne og er avhengig av hvilken kontekst barnet er i. Barn med nært og godt forhold til foreldre og andre omsorgspersoner, ønsker å orientere seg mot den voksne og korrigere atferden sin mot denne. Slik øver barn og unge opp en ferdighet som er avgjørende for samspill og sosial kompetanse. Voksne må gripe inn og regulere både for å hindre krenkelser, men også for at barn skal lære.

Toleransevinduet og regulering av adferd

Begrepet toleransevinduet refererer til hva som er en optimal mental aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for lavt. Et barn som får for lite stimuli, eks. ved fravær av voksnes respons, kan trekke seg inn i seg selv og bli utilgjengelig. Et barn som opplever for store ytre påkjenninger, kan få ulike stressreaksjoner som ikke blir direkte regulert og kontrollert av voksne, og slik komme utenfor toleransevinduet. Det er innenfor dette vinduet vi lærer lettest og hvor vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner. Er et barn under eller over toleransegrensen, blokkerer hjernens alarmsystem for rasjonell tenking og læring. Det er omsorgspersonens oppgave å holde barnet innenfor toleransevinduet med sensitiv regulering.

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse er kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, og er en forutsetning for sosial mestring, sosial akseptering og for vennskap. Grunnlaget for en sosial utvikling er medfødt. Barn kan ha innadvendt og utadvendt personlighet, det gir ulikt utgangspunkt for læringen.  Den sosiale kompetansen læres i samspill, først med voksne, men etter hvert også i samspill med andre barn i lek og daglige aktiviteter. Utviklingen er avhengig av de sosiale modellene som barnet blir møtt med og av de sosiale læringsmulighetene barnet har. Foresatte og ansatte i barnehager og skoler har en viktig rolle som forbilder og for å hjelpe barna i læringen.

Godt leke- og læringsmiljø og voksnes kompetanse

Et godt leke- og læringsmiljø gir god utvikling og gode læringsresultater. Et slikt miljø innebærer blant annet å ha venner, foreldre som viser barna at de støtter barnehagen og skolen, tydelige forventninger til barna og voksne som drøfter egen praksis. Følgende kompetanse hos de voksne har størst effekt: klare standarder for gode aktiviteter, håndtering av bråk og uro, den voksnes ledelse, tydelighet og struktur og en positiv og støttende relasjon mellom barn og voksen.

Positiv støtte til læring

Mennesker lærer best når det man ønsker å se mer av, blir forsterket. Å kommentere positiv adferd i stedet for å gi fokus til det man ønsker å korrigere, gir større læringseffekt og bedre leke- og læringsmiljø.

Nærmiljøet som ressurs og et lag rundt barnet

Barn og unge lever livet sitt i hjemmet, i barnehage og skole, i nærmiljøet og i organiserte aktiviteter. Best resultat får tiltak som involverer mange aktører som møter barnet/ungdommen. God bruk av flerfaglig kompetanse kan også bidra positivt for det enkelte barn. Muligheten for gode resultater øker når ansvar og roller er avklart og når tiltak prøves ut systematisk og evalueres i samarbeid med foresatte. Et slikt flerfaglig arbeid innebærer at man er et lag rundt barnet. Dette forutsetter god ledelse.

Øve med veiledning

Implementeringsforskning viser at utvikling og endring av praksis tar lang tid. Best effekt gir et system der ny kunnskap prøves ut i praksis og at den som lærer får veiledning etter å ha gjort egne erfaringer.

Utfordringer i leke- og læringsmiljøet

Under er det redegjort for noen utbredte utfordringer i leke- og læringsmiljøet. Listen bygger på erfaringer fra ressurspersoner og ledere i barnehager og skoler, men den er ikke uttømmende. De voksne som arbeider med barn og unge må være oppmerksomme på disse og andre utfordringer. Det er viktig at alle ansatte i tjenestene kjenner til hvordan de kan forebygge gjennom allmennpedagogisk arbeid, og at de vet hvordan de kan gripe inn eller varsle for å motvirke negative opplevelser og tilby riktig hjelp.

Lite utviklet sosial kompetanse
I barnehager og skoler må barn lære å være sammen med mange andre, og for noen kan dette være første gang de må gi andre barn plass. Som med all annen læring, lærer barn sosial kompetanse i ulikt tempo og noen har utfordringer med læringen. Barn kan også ha ulike skader, funksjonsnedsettelser og tilstander som vanskeliggjør det sosiale samspillet. Manglende sosial kompetanse hos enkeltbarn kan gi store utslag i leke- og læringsmiljøet, samtidig er inkludering i det sosiale miljøet med jevnaldrende svært viktig for at barn med sosiale utfordringer skal lære og utvikle seg.

Krenkelser og mobbing
Krenkelser og mobbing kan ha mange ulike former: verbal, fysisk, blikk, gester, utestengning, skriftlig mm. Budskap som oppleves krenkende, kan være nedsettende karakteristikker, baktaling, kommentarer om utseende, rasistiske og diskriminerende ytringer mm. Denne planen baseres på at det er den enkeltes subjektive opplevelse som skal legges til grunn for tiltakene. Sårbarhet for krenkelser varierer mellom mennesker. Det er også et mål at barn og unge skal være robuste, dette er en egenskap som kan øves. Grunnlaget for en slik øving er at barnet opplever seg sett og anerkjent med sine opplevelser.

Utenforskap
Å ikke bli inkludert kan oppleves som krenkende uavhengig av hva årsaken er. Barn og unge må lære å inkludere og å ta hverandres perspektiv. Det er viktig at alle opplever å ha noen å være sammen med. Samtidig kan man ikke forvente at alle skal inkluderes over alt der de ønsker det. Følelsen av inkludering kan henge sammen med den enkeltes robusthet og evne til å forstå samspill. Å bli holdt utenfor kan også være et resultat av manglende sosial kompetanse. Gjentatte negative opplevelser i leke- og læringsmiljøet kan gjøre at barn og unge isolerer seg og at utryggheten fører til varig utenforskap.

Bekymringsfullt fravær
Noen barn og unge som opplever utfordringer i leke- og læringsmiljøet utvikler vegring mot å gå i barnehagen eller på skolen. Ofte kan barna si de er syke, eller oppleve at de er i dårlig form. Det kan være vanskelig for foresatte å skille mellom reell sykdom og slike tilfeller. Rutiner som sikrer systematisk registrering av fravær og oppfølging av fraværet er nødvendig. Stort fravær øker opplevelsen av utenforskap.

Lite utviklet digital dømmekraft
Barn og unge lever med stadig økende bruk av digitale verktøy. Sosiale medier og andre plattformer gir fantastiske muligheter, men innebærer også risiko for negative opplevelser, krenkelser og mobbing. Å legge til rette for at barn og unge tilegner seg digitale dømmekraft er et viktig satsingsområde både i barnehager og skoler. Den raske utviklingen av programmer og applikasjoner gjør det utfordrende å tilby oppdaterte filtre som skjermer for uønsket aktivitet. Filteret må sitte i hodet til hver enkelt, det må læres og øves på. Krenkelser gjennom digitale medier skjer ofte i fritiden, men påvirker samspillet på alle arenaer og må håndteres i et samarbeid mellom foresatte og voksne i tjenestene til barn og unge.

Fysiske krenkelser og vold
Barn krenker av og til andre barn fysisk. Dette henger ofte sammen med at de ennå ikke har lært selvregulering. Noen slår i frustrasjon i grensesettingssituasjoner, noen fordi de mangler et tilstrekkelig ordforråd, andre for å få viljen sin. Slike adferdsutfordringer kan være et signal om at barnet trenger hjelp på andre områder. Barn og unge må få hjelp til å sette grenser for seg selv og tilegne seg hensiktsmessige kommunikasjonsformer også i vanskelige situasjoner.

Konflikter mellom enkeltbarn og -ungdommer innebærer av og til alvorlig vold.  På samme vis kan arrangerte slåsskamper og statuskamp mellom ulike grupperinger resultere i større slagsmål. I alvorlige voldssaker er barneverntjenesten og politiet sentrale samarbeidspartnere.

Standard for leke- og læringsmiljøet i Askers skoler og barnehager

Ambisjon for leke- og læringsmiljøet

Barn og unge i Asker er trygge og tåler medgang og motgang. De opplever å bli verdsatt, lærer å inkludere andre og møter trygge og ansvarlige voksne som engasjerer seg for deres trivsel, utvikling og læring

Barn og unge opplever å bli hørt og tatt hensyn til

  • Barn og unge får delta i diskusjoner om hva som er et godt leke- og læringsmiljø og hvordan barnehager og skoler kan legge til rette for dette målet
  • Barn og unge har mulighet til å si fra hvis de ikke har det bra
  • Barn og unge blir tatt på alvor
  • Barn og unge inviteres til å medvirke i saker som angår dem

Barn og elever opplever et trygt og godt leke- og læringsmiljø

  • Barn og elever
    • blir sett og anerkjent av de voksne, får positive tilbakemeldinger og opplever mestring
    • er en del av et trygt og inkluderende fellesskap
    • lærer og forstår regler for et godt fellesskap og kjenner til konsekvenser av ulik atferd
    • bidrar til et trygt og godt leke- og læringsmiljø for andre
  • De voksne i barnehager og skoler
    • har ansvar for en positiv og støttende relasjon til hvert enkelt barn
    • gir positive og konstruktive tilbakemeldinger til barna både sosialt og faglig
    • skaper et inkluderende miljø og et trygt leke- og læringsfellesskap
    • er åpne for tilbakemeldinger fra barn, unge og hjemmene
    • tilpasser aktivitetene både individuelt og gruppevis
    • har en tydelig struktur og god ledelse i aktivitetene
    • legger til rette for gode samarbeidsrelasjoner med foresatte
    • bidrar til godt kollegaskap
    • evaluerer egen praksis jevnlig og bidrar i erfaringsdeling og læringsfellesskap
  • Barnehage- og skoleledere
    • implementerer felles standarder og sikrer nødvendig kompetanse om leke- og læringsmiljø gjennom erfaringsdeling, profesjonsfellesskap og lærende nettverk
    • sørger for systematisk arbeid som fremmer godt og trygt leke- og læringsmiljø og kommuniserer forventninger til ansatte
    • kjenner de ansattes praksis og veileder ved behov
    • fremmer et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom de ansatte, mellom ansatte og foresatte og mellom ansatte og ledelsen
    • sørger for et fysisk miljø som bidrar til at barn og unge opplever trygghet
  • Barnehage- og skoleeier
    • følger opp at barnehagene og skolene arbeider systematisk med å fremme trygt og godt leke- og læringsmiljø i sin dialog med virksomhetslederne
    • sørger for felles kompetanseutviklingstiltak og lærende nettverk mellom virksomhetene
    • utarbeider kommunale mål og uttrykker tydelige forventninger til lederne
    • legger til rette for trygge og sikre fysiske rammer i barnehager og skoler
  • Asker kommune forventer at foresatte
    • er trygge voksne og følger opp egne barns utvikling og læring
    • bidrar til at barna får en positiv holdning til barnehagen og skolen
    • bidrar til positiv dialog med barnehagen og skolen og er åpne for veiledning
    • hjelper sine barn til å inkludere andre

Barnehager og skoler forebygger mobbing og andre krenkelser aktivt

  • Barn og elever
    • blir spurt om hvordan de opplever leke- og læringsmiljøet
    • reflekterer sammen med voksne om sitt leke- og læringsmiljø
  • De voksne i barnehager og skoler
    • følger med på leke- og læringsmiljøet i det daglige arbeidet
    • gjennomfører undersøkelser om leke- og læringsmiljøet
    • drøfter leke- og læringsmiljøet med barna og ungdommene og med kollegaer
    • registrerer og følger opp fravær fra barnehagen og skolen systematisk
  • Barnehage- og skoleledere
    • informerer barn, elever og foresatte om rettigheter knyttet til leke- og læringsmiljø
    • sørger for å gjennomføre undersøkelser om leke- og læringsmiljøet
    • analyserer resultater av undersøkelser sammen med medarbeiderne og drøfter analysen med foreldreutvalg og skolemiljøutvalg
    • sørger for at barn og ungdom med bekymringsfullt fravær oppdages og følges opp
  • Barnehage- og skoleeier
    • sørger for at Asker kommunes nettsider har informasjon om barn og foresattes rettigheter knyttet til leke- og læringsmiljø
    • sørger for gode og dekkende observasjons- og kartleggingsverktøy og tydelige rutiner for hvordan dette skal følges opp
    • sørger for elektronisk varslingsordning for skolemiljøsaker og mobbing
  • Asker kommune forventer at foresatte
    • sier fra til barnehagen eller skolen så fort de oppdager noe uønsket med egne eller andres barn

Barnehager og skoler håndterer mobbing og andre krenkelser

  • Barn og elever skal oppleve
    • at de blir lyttet til og at det nytter å si fra
    • at utfordringer i leke- og læringsmiljøet undersøkes og at tiltak settes inn
    • at krenkelser og mobbing opphører
  • De voksne i barnehager og skoler
    • griper inn for å hindre krenkelser mot barn og elever
    • varsler ledelsen ved bekymring for leke- og læringsmiljøet eller hvis de selv mottar varsler
    • gjennomfører nødvendige tiltak slik at krenkelser og mobbing opphører
    • bidrar til å evaluere og justere tiltak
  • Barnehage- og skoleledere
    • sørger for at observasjoner og varslinger om utfordringer i leke- og læringsmiljøet undersøkes og at nødvendige tiltak settes inn
    • rådfører seg med hjelpetjenester ved behov
    • sørger for at nødvendige tiltak settes inn slik at krenkelser og mobbing opphører
    • utarbeider og gjennomfører tiltak i aktivitetsplaner
    • sørger for jevnlig og god kommunikasjon med foresatte
    • varsler barnehage- og skoleeier i særlig alvorlige saker
    • dokumenterer alle skrittene i aktivitetsplikten
  • Barnehage- og skoleeier
    • følger opp særlig alvorlige leke- og læringsmiljøsaker
    • sørger for veiledning av virksomhetene ved behov
  • Foresatte
    • medvirker til å finne egnede tiltak for sitt og andres barn
    • skal oppleve at krenkelser og mobbing opphører

Leke- og læringsmiljøtiltak i Asker kommune

Barnehage- og skoleeier sørger for å utarbeide og oppdatere en digital veileder for fagområdet og gjør den kjent for lederne i barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier sørger for løpende kompetansehevingstilbud på fagområdet i den årlige kurs- og kompetanseplanen.

Barnehage- og skoleeier velger egnet og evidensbasert systematikk i det forebyggende arbeid med leke- og læringsmiljøet. Barnehage- og skoleeier sørger, sammen med virksomhetslederne, for at det systematiske arbeidet blir implementert i barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier velger det best egnede verktøyet for observasjon og kartlegging av leke- og læringsmiljøet og sørger for at dette brukes i virksomhetene.

Barnehage- og skoleeier sørger for faglige ressurser slik at barnehager og skoler kan få nødvendig veiledning.

Oppfølging av målene i planen

Barnehage- og skoleledere gjennomfører pedagogiske vandringer for å observere de ansattes praksis med barna og elevene. Temaet drøftes jevnlig i personalmøter. Ansatte veiledes ved behov. Leke- og læringsmiljøarbeidet er tema i medarbeidersamtalene.

Resultater fra observasjoner og kartlegginger følges opp overfor hver gruppe av barn og elever og med de voksne som arbeider med dem. Analysene legges frem for aktuelle foreldreutvalg og skolemiljøutvalg. Resultater fra den enkelte virksomhet og er et fast tema i barnehage- og skoleeiers dialog med virksomhetslederne.

Leke- og læringsmiljøet i barnehagene risikovurderes jevnlig av barnehagemyndigheten. Tilsyn settes inn ved behov. Læringsmiljøet i skolene følges opp i skoleeiers forsvarlige system slik opplæringsloven fastsetter i § 13-10.

Resultater i arbeidet med leke- og læringsmiljøet rapporteres til kommunestyret i den årlige tilstandsrapporten for skoler og barnehager. Foreldreundersøkelsen i barnehager og skoler rapporteres til kommunestyret i årlig sak om brukerundersøkelser.

Asker kommunes system for balansert målstyring (BMS) gir årlig status på en rekke områder. Resultatene behandles årlig av kommunestyret i forbindelse med Årsrapporten. BMS har følgende måleindikatorer som beskriver leke- og læringsmiljø:

  • Opplevelse av barnehagens tilrettelegging for å fremme barns sosiale kompetanse
  • Elevenes opplevelse av et trygt læringsmiljø fritt for mobbing, sett i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt

Lær mer om arbeid med leke- og læringsmiljøet

 

Arbeidsforskningsinstituttet (2014). Rapport - Et lag rundt læreren 

Bragstad, Stine S. (2016) Barnehagelærere må lære barn selvregulering i Spesialpedagogikk 03 – 2016 

Drugli, M.B. & Nordahl, T. (2014) Dyrk lærernes relasjonskompetanse 

Glaser, V., Størksen, I. & Drugli M. B. (Red.) (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen – forskning og praksis

Læringsmiljøsenteret (2014), Mobbefritt læringsmiljø 

Læringsmiljøsenteret (2017). Trygghet – en forutsetning for livsmestring og utvikling 

Nordahl, Thomas i Forskning.no (2015) Sånn får vi god skole, mener skoleforskeren 

Nordahl, Thomas m.fl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge

Nordanger, Dag Øystein (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi 

Ogden, Terje (2012). Sosial kompetanse og sosial læring hos barn og unge 

Roland, Pål (2016) Hva er implementering? 

Sørlie, M., Ogden T., & Vannebo A., (2015) Skoleprogram bedrer læringsmiljøet

Utdanningsdirektoratet (2018). Barnehage og skolemiljø – nettressurs