Oppdatert informasjon om koronaviruset. Information on coronavirus.

Informasjonssider om koronasituasjonen i Asker / corona in Asker.

Hva er en arealplan og hvordan foregår en planprosess?

Kort fortalt

Har det startet et arbeid med en reguleringsplan som kan berøre deg? Her kan du lære mer om prosessen til en arealplan. Hvordan og når du kan medvirke. Hva en arealplan er og hva den skal inneholde. 

Hva er en arealplan?

En reguleringsplan er en plan over hva et område kan brukes til. Skal det bygges boliger, skole, fotballbane eller butikker her? Hvor høye skal husene være, hvor bred skal veien bli og hvordan skal man ta vare på turstien som går her? Dette er alle eksempler på spørsmål som må løses i en reguleringsplan. Har du fått dette brevet i posten så betyr det at det pågår en slik plan som kan berører deg. Enten gjennom et lag eller forening du er medlem av eller gjennom din eiendom. Det er derfor viktig at du leser nøye gjennom de dokumentene du får og prøver å tenke over hvordan dette vil påvirke deg og nabolaget ditt. Er det noen spesielle hensyn som vi burde vite om?

Hvordan foregår en planprosess? 

En reguleringsplanprosess er ofte en ressurskrevende prosess som går over lang tid. I en reguleringsplanprosess så er det flere stadier hvor du kan komme med innspill til prosessen og på denne måten medvirke. Under kan du lese om en reguleringsplan sin prosess og når i prosessen du kan komme med innspill.

Planprosessen

  1. Ikke fullført:

    Varsel om oppstart

    Det er nå du kanskje har mottatt et brev i posten om "Varsel om oppstart av planarbeid". Det er for å gi en varsel om at noe skal skje. Ikke alle reguleringsplaner som blir varslet blir noe av. Både Asker kommune og private utbyggere kan starte en reguleringsplanprosess. Hvem som starter prosessen skal stå i varslingsbrevet. Det er nå viktig at du sender inn dine innspill til området som det er varslet plan for. Sjekk fristen for å sende inn innspill i varslingsbrevet eller på våre nettsider.

    På denne siden kan du finne alle planer du kan gi innspill til nå
  2. Ikke fullført:

    Utarbeidelse av planforslag

    Forslagstiller jobber nå med de innspillene de har fått inn, de går gjennom det som finnes og henter ny informasjon for å lage planen. Hvis det skal gjennomføres medvirkningsprosesser så skjer det ofte på dette tidspunktet. Denne fasen kan ta lang tid, alt fra 1 måned til flere år, og noen ganger blir det ikke noe av planen.

  3. Ikke fullført:

    Behandling av planforslaget

    Først vil saksbehandler i Asker kommune behandle forslaget til plan som er sendt inn. Når reguleringsplanen er ferdig behandlet så blir den sendt videre til politisk behandling. Politikerne kan enten si nei til planen, gjøre noen endringer eller legge planen ut til offentlig høring og ettersyn.

    Planforslaget behandles av utvalget for plan og bygg.
  4. Ikke fullført:

    Høring av planforslaget

    Dette betyr at politikerne sier ja til å legge planforslaget ut slik at du kan komme med innspill. På en måte vil de teste hva du og andre interesserte synes om planen. Planen skal ligge ute til høring i minimum 6 uker. Er du nabo vil du motta et nytt brev med informasjon om prosessen. For andre vil planen bli annonsert i lokale aviser og på Asker kommune sin hjemmeside.

  5. Ikke fullført:

    Behandling og vedtak

    Etter minimum 6 uker bearbeides planforslaget på nytt. Saksbehandler vurdere de innspillene som har kommet inn, før planen blir sendt til ny politisk behandling og vedtak. Kommunestyret vedtar reguleringsplaner.

    Den politiske behandlingen av plan planer kan følges via den politiske møtekalenderen.
  6. Ikke fullført:

    Kunngjøring og klagemulighet

    Når planen er vedtatt vil du få et nytt varsel med informasjon om ferdig vedtatt reguleringsplan (kunngjøring). Hvis du mener at planen ikke har blitt riktig saksbehandlet så kan du sende inn en klage. Fristen for å sende inn en klage står i brevet du mottok eller på kommunens hjemmesider.

    Her kan du lese mer om å klage på vedtak.

Hva må en arealplan alltid inneholde?

Plan og bygningsloven sier at den som skal lage en reguleringsplan (forslagstiller) må være fagkyndig. Dersom du har en eiendom der det er behov for regulering før du kan utvikle den noe videre, må dette skje gjennom en profesjonell forslagstiller. Det er de fagkyndige som lager dokumentene og gjør analysene som tilsammen utgjør arealplanen. Forslagsstiller finner krav for planarbeidet i kommunens planpakke

Plankartet

Plankartet viser hvor de ulike formålene skal ligge. Eksempler på formål er boliger, veier, lekeplasser, skoler, næring osv. De ulike fargene i et plankart vil representere de ulike formålene. Har du mottatt en pdf-fil eller papir utgave av et plankart så vil det alltid vær en rute i høyre hjørne som forteller deg hva de ulike formålene betyr. 

I Askerkartet kan du se alle gjeldene plankart. 

Planbestemmelser 

Planbestemmelsene er arealplanenes lover og regler. En arealplan er rettslig bindende for arealbruken i området, dette betyr at den må følges. Bestemmelsene definere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares osv. Ofte vil bestemmelsene også inneholde regler om hva som må være på plass før man får lov til å bygge. Dette kan for eksempel være en mer detaljert plan eller bygging av en vei eller lekeplass. 

Hvis du skal bygge noe på en eiendom, eventuelt dele en eiendom, vil altså arealplanen gi deg svar på hva som kan tillates og ikke. 

Planbeskrivelsen

Planbeskrivelsen skal beskrive planens formål, hovedinnhold og hva slags virkninger planen har. Det vil si hva slags påvirkning planen har på forhold i kommunen og rundt planområde. Planen skal også beskrive hvordan den forholder seg til andre planer som gjelder for område som for eksempel kommuneplanen, en kommunedelplan eller en områdeplan. 

Hvilke typer arealplaner har vi?

Det finnes flere typer av arealplaner: 

Kommuneplan

Kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. 

Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle tiltak og arbeid som omfattes av plan- og bygningsloven. 

Her kan du lese mer om kommuneplanen

Kommunedelplan 

En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område eller et bestemt tema med tilhørende kartdel og bestemmelser. 

Reguleringsplan 

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfeller et nødvendig rettsgrunnlag for å kunne gjennomføre tiltak og utbygging. 

Det kan utformes to typer reguleringsplaner: 

  • Områderegulering benyttes der det er behov for en større område avklaring av arealbruken. Områderegulering lages som oftest av kommunen.
  • Detaljregulering er planen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. 

Bebyggelsesplan (del av regulering) 

Bebyggelsesplan er utgått som plantype for nye arealplaner, men kommunen kan ha flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder.