Spørsmål fra Ole J. Johansen (Frp)
Ordningen med kommunale boliger er et tilbud til de som grunnet sosiale og/eller helsemessige forhold, ikke greier å skaffe seg et sted å bo. Målet er at leietager skal kunne skaffe seg egen bolig og leiekontrakten er derfor midlertidig, vanligvis for en periode på tre år. Man kan søke om forlengelse ved behov.
Det er politisk enighet om viktigheten av boligtilbud til vanskeligstilte i kommunen, men det kan være behov for å stille spørsmål ved hvordan ordningene følges opp og håndteres administrativt fra kommunen. Dette er riktignok et midlertidig tilbud, men mange i kommunale boliger får endelig ro rundt seg med fine naboer som de trives med. Det blir derfor svært viktig hvordan kommunen opptrer når det nærmer seg utløp av leieperioden, og at det etableres bedre rutiner enn i dag. Mange fikk varsel om terminering 01.12.22.
Ved utsendelse av «varsel om terminering av husleiekontrakt» er det viktig å være klar over at mange som trenger sosialhjelp og sosialbolig ikke har mulighet eller kunnskap til å åpne elektroniske brev. Spesielt de som er rusmisbrukere. Det er mye fokus på digitalt utenforskap, men dette må handle om noe mer enn fine ord. At kommunikasjon med denne gruppen om så viktige ting skal foregå elektronisk, virker litte gjennomtenkt. Alle tilsvar og søknader er elektroniske og forutsetter at mottagerne kan data og vet hvordan de skriver søknaden. Det er ikke alltid tilfellet.
Noen leietagere har lese- og skrivevansker. Noen er av utenlandsk opprinnelse.
Hvordan skal de klare å ta tak i dette selv?
Selve teksten i varselet kan også virke skremmende for en allerede svak gruppe. Det står:
«Husleiekontrakten din går ut 15. mai 2023»
Hva betyr det for deg?
Du får dette brevet for at du skal få tid til å planlegge at du skal flytte ut, eller søke fornyelse av leiekontrakten.»
Søknaden skal godt begrunnes, og det er lett å forstå at noen må gi opp. Det skal hentes inn og skrives ut dokumenter fra mange offentlige etater. Ikke alle leietagerne vet hvordan de skal få tak i dette. Svartiden er lang – altfor lang. Dette betyr at leietager blir veldig usikker på sin bosituasjon i en lang venteperiode, noe som gjør de enda mer mottagelige til å falle utpå igjen, med rus, psykiske problemer og annet. De som ikke har pårørende som kan ta tak i dette havner fort tilbake på gaten.
Begrunnelsen at de skal inn på det åpne markedet og klare seg selv, og at dette er en overgangsløsning, kan uansett ikke forsvare måten kommunen håndterer dette på. Her bør rutiner gjennomgås. Spørsmålet er om også selve ordningen trenger en gjennomgang.
Utleie på det åpne markedet vil ikke være mulig for mange å betjene med på f.eks. trygd. I tillegg er det få utleiere som vil akseptere mennesker i denne gruppen som leietagere, både med historikk, mangel på referanser og mangel på depositum.
Mange har ingen pårørende eller andre kontaktpersoner som kan ivareta deres interesser og skrive søknad om videre leie. Dermed kan de lett falle utenfor og miste retten på sin bolig hvor de har sin trygghet.
Dette er faktisk et stort problem. Vi kan ikke ha det slik at det sitter folk og beslutter som ikke har evne til å sette seg inn i hva dette gjør med en sårbar gruppe.
Spørsmål: Hvordan vil kommunedirektøren ta tak i disse helt åpenbare utfordringene med ordningen, med sikte på å øke tryggheten og forutsigbarheten for mennesker i denne sårbare gruppen?
Svar fra ordfører Lene Conradi
Jeg videreformidler her svaret fra kommunedirektøren:
Dersom du ikke kan skaffe deg et sted å bo på grunn av sosiale og/eller helsemessige forhold, kan du søke om kommunal bolig. Kommunal bolig er i utgangspunktet et midlertidig tilbud om å leie en bolig fra Asker kommune. Du leier vanligvis for tre år, men kan søke om forlenget leie hvis du fortsatt har behov for det. Hvert tredje år gjøres det således en ny behovsvurdering. Det er en målsetting å bistå i at alle skal bo i egen bolig; leid eller eid.
Forutsetningene for å leie en kommunal bolig er at du må være uten egnet bolig og ikke i stand til å skaffe bolig selv. Det må være økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold som gjør at du ikke klarer å skaffe deg et sted å bo. Lav inntekt i seg selv, er ikke nok til å få kommunal bolig.
I tillegg må du:
- ha lovlig opphold i Norge
- ha bodd i Asker de siste tre år
- være over 18 år
Ytterligere utdyping av rammebetingelsene for leie av kommunal bolig finnes på våre nettsider: https://www.asker.kommune.no/sosiale-tjenester-og-boliger/hjelp-til-a-leie-bolig/#kommunal-bolig
Brevet Johansen viser til er et brev Asker kommune v/Eiendom sender ut 3-6 måneder før utløp av leiekontrakten, avhengig av leieforholdets art, som en orientering til leietaker om at de nå enten må søke om fornyelse av leiekontrakten eller forberede utflytting av boligen. «Terminering av husleiekontrakt» er ikke et begrep vi bruker. Vi vektlegger å bruke klart språk, og må samtidig følge formkrav i våre brev gitt av Husleieloven.
Både Eiendom og velferdsforvaltningen har ansatte som veileder leietakere, og kjenner godt til leietakernes utfordringer i forhold til språk og kunnskap om det å leie bolig. Leietakere med særskilte utfordringer har gjerne også bistand fra andre ressurser i kommunen, pårørende eller offentlig oppnevnt verge som følger dem opp i det daglige og kan bistå. Skulle noen leietakere allikevel ikke evne å søke om fornyelse i tide eller på annen måte falle gjennom, utviser vi både fleksibilitet og tålmodighet for å finne en god løsning for alle parter.
Elektronisk utsendelse av post er en effektiv måte å nå ut til våre leietakere på, da brevet mottas umiddelbart etter utsending. Brevet oppbevares også i et digitalt arkiv og er derfor enkelt å finne igjen. De som ikke leser brevet digitalt vil motta brevet i ordinær post noen dager senere.
På bakgrunn av spørsmålet vil kommunedirektøren gjøre en ny vurdering av gjeldende rutiner inkl. den korrespondansen som benyttes ved leie av kommunal bolig. Formkravene til slik forvaltning (forvaltningsloven og husleieloven) må selvsagt ivaretas, men også i en form som ivaretar den menneskelige faktor.