Sortert restavfall
Restavfall er det som blir igjen når man har sortert ut det som er mulig å kildesortere. Rundt 60 % av restavfallet i Asker har potensiale for utsortering, altså at avfallet kunne vært sortert som for eksempel mat-, plast- eller papiravfall. I vektprosent er det matavfallet som utgjør størstedelen (rundt 30 %) av det som kunne vært utsortert.
Den vanligste behandlingsmetoden for restavfall er forbrenning med energiutnyttelse. Det vil si at avfallet brennes, og at energien som oppstår brukes til oppvarming eller strømproduksjon. På kildesorteringssidene våre kan du lese mer om hva som skjer med de ulike avfallstypene i Asker.
Sortert matavfall
Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart. Omtrent 70 % av alt matavfallet i Asker blir kildesortert og kastet riktig i grønn pose. Dette er en positiv utvikling fra 2018 hvor denne var på 61,6 %.
Av det som blir kastet som matavfall i grønn pose, er 7,1 % feilsortert. Under analysen ble det observert at det havner en del planterester og blomster i matavfallet. Planterester og blomster er organisk nedbrytbare, men skal likevel kastes i restavfall fordi de som regel er behandlet med plantevernmidler.
Alt matavfallet fra Asker blir brukt til å produsere biogass og biogjødsel, og mikroorganismene som blir brukt i denne prosessen liker plantevernmidler dårlig.
Matavfall og matsvinn
Mesteparten av avfallet i de grønne posene er matsvinn, altså mat som kunne vært spist på ett eller annet tidspunkt. Dette skiller seg fra matavfall, som er avfall som ikke kunne vært spist av mennesker (kaffegrut, beinrester, eggeskall, etc.).
I 2018 målte vi 36,7 kg matsvinn per innbygger, og denne mengden har nå gått opp til 41,4 kg. Denne oppgangen kan blant annet skyldes at metodene som ble brukt på de to analysene ikke var helt identiske. Avfallet ble for eksempel hentet inn fra forskjellige områder og på forskjellig tid av året.
58,1 % av den samlede matavfallsmengden (både det som er kildesortert som matavfall og det som har havnet i restavfallet) er matsvinn. Matsvinn er sløsing med ressurser.
Selv om vi har gode metoder for å utnytte matsvinnet sammen med resten av matavfallet, så er det uansett bedre om matsvinnet aldri oppstår. Mye av matsvinnet er måltidsrester, så ta vare på matrestene og innfør gjerne en restemiddag i løpet av uka.
Bruk sansene og se, lukt og smak før du kaster noe. Ofte har maten bedre holdbarhet enn man tror. Hvis du lurer på hva du kan gjøre for å redusere matsvinnet ditt, kan du finne noen tips her.
I Asker kommunes plan mot klimaendringene har vi et mål om å redusere matsvinnet til 20,7 kg per innbygger innen 2030. Vi fortsetter å jobbe videre mot dette, blant annet via innbyggerinvolvering og undervisning på skolene.
Emballert matavfall
Av mengden matavfall som har havnet i restavfallet, er mesteparten matsvinn. 44 % av dette matsvinnet er «emballert matavfall». Dette er avfall der maten ikke er skilt fra emballasjen og kastet hver for seg, men kastet sammen rett i restavfallet. Emballert matavfall kommer ofte fra tømming eller rydding av skap, kjøleskap, fryseboks og lignende. Dersom vi i større grad skiller mat og emballasje fra hverandre og kildesorterer dette, vil vi kunne utnytte ressursene i avfallet mye bedre. Da kan vi produsere mer klimanøytral biogass og biogjødsel, samt gjenvinne emballasjen og bruke råvarene i nye produkter. Alt som kastes i restavfallet blir brent, og da får vi kun utnyttet ressursene én gang til varme. Ved å kildesortere og gjenvinne kan vi bruke ressursene mange ganger.
