Asker kommunes beredskapsarbeid

Alle kommuner kan bli rammet av katastrofelignende hendelser som kan få omfattende skadevirkninger på mennesker, miljø og eiendom. Samfunnsviktige funksjoner som for eksempel vann- eller strømforsyning er sårbare overfor ekstraordinære belastninger. Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser, kan kommunen redusere konsekvensen betydelig. Dette gjøres ved å arrangere eller delta på øvelser og å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for en rekke tenkte scenarioer.

Som et nødvendig hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner, har Asker kommune utarbeidet en beredskapsplan for å håndtere ulykker og katastrofer. Beredskapsplanen tar sikte på å være en samordnet plan for kriseledelse og bruk av ressurser for å håndtere ulykker og katastrofer som går utover de hendelser kommunen normalt er forberedt på å ta hånd om. I de senere årene har også terrorberedskap og arbeid mot radikalisering blitt aktuelle temaer i beredskapsarbeidet.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2015 for Asker og Bærum

Kunnskap om risiko og sårbarhet (ROS) er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom den inntreffer. Gjennom å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse får kommunene både bedre oversikt over, og økt bevissthet om, risiko og sårbarhet. I tillegg får kommunene kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet.

• Asker og Bærum kommuner har i fellesskap utarbeidet denne risiko- og sårbarhetsanalysen.
  
  

Beredskapsplanen skal tre i kraft:

• om det inntreffer skade, ødeleggelse eller forstyrrelse av et objekt eller en funksjon der kommunen er ansvarlig, og dette får konsekvenser utover den rent tekniske skadeutbedring, f. eks. på vannforsyningen
• ved evakuering og bosetting av et stort antall personer, f.eks. ved branner eller naturkatastrofer
• ved anmodninger til kommunen om bistand, så vel personell- som ressursmessig, ved større ulykker og katastrofer, for eksempel trafikkulykker (bil, båt, jernbane, fly) og eksplosjoner 
• ved informasjonshåndtering overfor pårørende, publikum og media ved ulykker eller katastrofer hvor kommunens innbyggere er involvert

Ansvarsfordelingen i det sivile beredskapsarbeid bygger på hovedprinsippet om at de ordinære ledd i den offentlige administrasjonen hver på sitt område skal ha ansvaret for beredskapsarbeidet.

Prinsipper for beredskapsarbeidet

Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:

• Ansvarsprinsippet - den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar når det inntreffer en ekstraordinær hendelse
• Likhetsprinsippet - den organisasjonen som håndterer kriser skal være mest mulig lik den daglige organisasjonen
• Nærhetsprinsippet - kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå
• Samvirkeprinsippet - krisehåndtering, beredskap og forebygging skal sikres ved et best mulig samvirke med andre

Egenberedskap

Klimaendringer og endret sikkerhetspolitisk situasjon gjør at myndighetene ønsker å bedre folks egenberedskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oslo kommune har derfor blant annet utviklet Egenberedskapskampanjen. Her viser de hva vi som enkeltpersoner bør ha tenkt gjennom hvis for eksempel strømmen skulle bli borte i flere dager, mobilnettet slutter å virke, vannet er avstengt eller det blir vanskelig å få tak i nødvendige varer.

• Les mer om Egenberedskapskampanjen på deres egne nettsider.

Tilfluktsrom

Asker kommunes har offentlige tilfluktsrom i Holmenhallen, Asker kulturhus og garderobeanlegget i Asker tennisklubb.

I tillegg har de fleste kommunale bygg (for eksempel skoler) mindre tilfluktsrom, men de er av eldre dato. Flere private forretningsbygg har også etablert tilfluktsrom.

Beredskapstelefoner

Ved akutte tilfeller finner du nødnumre og beredskapstelefoner på denne siden.