Alle kommuner kan bli rammet av hendelser som kan få omfattende skadevirkninger på mennesker, miljø og eiendom. Samfunnsviktige funksjoner som for eksempel helse, vann- eller strømforsyning er sårbare overfor ekstraordinære belastninger.
Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser, kan kommunen redusere konsekvensen betydelig. Dette gjøres ved å arrangere eller deltar på øvelser og å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for en rekke tenkte scenarioer.
Som et nødvendig hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner, har Asker kommune utarbeidet et beredskapsplanverk for å håndtere kriser, ulykker og katastrofer. Planverket består av en overordnet plan, og planer og rutiner for de enkelte deler av virksomheten.
I de senere årene har også terrorberedskap og arbeid mot radikalisering blitt aktuelle temaer i beredskapsarbeidet.
Beredskapstelefoner
Ved akutte tilfeller, finner du nødnumre og beredskapstelefoner på denne siden.
Beredskapsplanen skal tre i kraft:
- om det inntreffer skade, ødeleggelse eller forstyrrelse av et objekt eller en funksjon der kommunen er ansvarlig, og dette får konsekvenser utover den rent tekniske skadeutbedring, f. eks. på vannforsyningen
- ved evakuering og bosetting av et stort antall personer, f.eks. ved branner eller naturkatastrofer
- ved anmodninger til kommunen om bistand, så vel personell- som ressursmessig, ved større ulykker og katastrofer, for eksempel trafikkulykker (bil, båt, jernbane, fly) og eksplosjoner
- ved informasjonshåndtering overfor pårørende, publikum og media ved ulykker eller katastrofer hvor kommunens innbyggere er involvert
Ansvarsfordelingen i det sivile beredskapsarbeid bygger på hovedprinsippet om at de ordinære ledd i den offentlige administrasjonen hver på sitt område skal ha ansvaret for beredskapsarbeidet.
Prinsipper for beredskapsarbeidet
Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:
- Ansvarsprinsippet - den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar når det inntreffer en ekstraordinær hendelse
- Likhetsprinsippet - den organisasjonen som håndterer kriser skal være mest mulig lik den daglige organisasjonen
- Nærhetsprinsippet - kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå
- Samvirkeprinsippet - krisehåndtering, beredskap og forebygging skal sikres ved et best mulig samvirke med andre
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Asker og Bærum
Kunnskap om risiko og sårbarhet (ROS) er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom den inntreffer. Gjennom å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse får kommunene både bedre oversikt over, og økt bevissthet om, risiko og sårbarhet. I tillegg får kommunene kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet.
Egenberedskap
Klimaendringer og endret sikkerhetspolitisk situasjon gjør at myndighetene ønsker å bedre folks egenberedskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oslo kommune har derfor blant annet utviklet Egenberedskapskampanjen. Her viser de hva vi som enkeltpersoner bør ha tenkt gjennom hvis for eksempel strømmen skulle bli borte i flere dager, mobilnettet slutter å virke, vannet er avstengt eller det blir vanskelig å få tak i nødvendige varer.
Tilfluktsrom
I tilfelle av en krigssituasjon har Asker kommunes offentlige tilfluktsrom i Holmenhallen, Asker kulturhus og i garderobeanlegget i Asker tennisklubb.
I tillegg har de fleste kommunale bygg (for eksempel skoler) mindre tilfluktsrom, men de er av eldre dato. Flere private forretningsbygg har også etablert tilfluktsrom.
Om situasjonen tilsier det, vil kommunen gi ut informasjon om tilgjengelige tilfluktsrom.
SMS-varsling
Som flere andre kommuner, sender Asker SMS-varsling til innbyggerne i krisesituasjoner.
Asker kommunes kriseledelse
Kommunens kriseledelse blir etablert i tråd med kommunens beredskapsplan når det oppstår uønskede alvorlige hendelser som krever en bred håndtering fra kommunens side.
Det er kommunens ledelse ved ordfører og kommunedirektør som, basert på en helhetlig vurdering av situasjonen, beslutter å etablere kriseledelsen.
Kommunens kriseledelse består av:
- Ordfører og eventuelt varaordfører ved behov
- Kommunedirektør
- Medlemmene av kommunedirektørens ledergruppe (direktørene)
- Kommunikasjonssjef
- Beredskapssjef
- Kommuneoverlege
Kommunens kriseledelse vil, avhengig av typen krise, kunne suppleres med liaisoner fra samarbeidende etater og virksomheter. Dette kan for eksempel være brannvesen eller politi – men det kan også være en berørt virksomhet.