Økonomireglementet for Asker kommune ble vedtatt av kommunestyret tirsdag 3. mars 2020.
Kapittel 1 - Reglementets virkeområde
§ 1-1 Formålet med reglementet
Reglementet skal ivareta kommunelovens grunnleggende krav til økonomiforvaltningen, og bidra til at kommunen forvalter økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid.
Asker kommune skal utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi og for lokalsamfunnets utvikling, jf. kommuneloven § 14-1 andre ledd.
Reglementet dekker kommunens totale økonomiforvaltning, og gjelder til kommunestyret vedtar nytt reglement. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode.
Reglementet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven § 14-2 bokstav d).
Reglementet utfyller bestemmelser gitt i Finansreglement for Asker kommune, utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven § 14-2 bokstav e).
§ 1-2 Generelle rammer for kommunens økonomiforvaltning
Asker kommunes skal forvalte sin økonomi på en forsvarlig og effektiv måte, og på den måten legge til rette for en best mulig utnyttelse av kommunens samlede ressurser. De folkevalgte skal sikres pålitelig og tilstrekkelig styringsinformasjon som grunnlag for sine beslutningsprosesser.
Asker kommune har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter. Innbyggerne skal være trygg på at kommunen ivaretar fellesskapets beste, basert på demokratiske prosesser, rettferdig utøvelse av lokal myndighet og pålitelig forvaltning av kommunens ressurser.
§ 1-3 Overordnede prinsipper
- Asker kommune skal ha en robust og bærekraftig økonomiforvaltning.
- Økonomiforvaltningen skal ha et langsiktig perspektiv, som grunnlag for stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder kommunens økonomiske handlingsrom.
- God økonomistyring skal sikre kvaliteten i tjenestetilbudet til kommunens innbyggere.
- Grundige analyser skal sikre kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
- Etablerte kontrollrutiner skal redusere risikoen for avvik fra fastsatte mål og rammer.
- Gjennomgående internkontroll skal sikre etterlevelse av lover og forskrifter.
- Åpenhet og refleksjon skal bidra til etisk forsvarlige holdninger og handlinger.
Kapittel 2 - Budsjett og budsjettfullmakter
§ 2-1 Handlingsprogrammet – rammer, mål og strategier
Handlingsprogrammet skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Handlingsprogrammet gir grunnlaget for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver, og konkretiserer tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer.
Handlingsprogrammet har et 4-årig perspektiv. Det rulleres årlig, og vedtas før årsskiftet.
Handlingsprogrammet utgjør kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd.
Kommunens økonomiplan innarbeides i handlingsprogrammet, jf. kommuneloven § 14-4 femte ledd. Økonomiplanen skal vise kommunens prioriteringer og de målene og premissene økonomiplanen bygger på.
Bindende årsbudsjett for det første året i kommende 4-årsperiode innarbeides også i handlingsprogrammet. Kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er basert på rammebudsjetteringsprinsippet og knyttet til fastsetting av de samlede økonomiske rammer for kommunen i budsjettåret.
Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistisk, fullstendig og oversiktlig. All bruk av midler i årsbudsjettet skal ha dekning i årets tilgang på midler. Investeringene skal over tid ha en egenfinansiering som ivaretar kommunens økonomiske handleevne.
Utviklingen i kommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser skal framgå av handlingsprogrammet. Det skal vedtas konkrete måltall for:
- Netto driftsresultat
- Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter
- Gjeldsgrad (netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter)
- Grad av egenfinansiering av investeringer (handlingsregelen)
Handlingsprogrammet er styrende for tjenesteområdenes planer og virksomheter så snart det er vedtatt av kommunestyret.
§ 2-2 Kommunestyrets budsjettfullmakt
Kommunestyret vedtar selv økonomiplan og årsbudsjett, som skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i kommuneloven § 14-4 med tilhørende forskrifter.
Økonomiplanen og årsbudsjettet skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel.
Kommunestyret fordeler bevilgningene i årsbudsjettets driftsdel som rammebevilgninger på følgende budsjettområder:
- Tjenesteområdet Administrasjon og ledelse
- Tjenesteområdet Oppvekst
- Tjenesteområdet Velferd
- Tjenesteområdet Samfunnstjenester
- Tjenesteområdet Samfunnsutvikling
- Tjenesteområdet Medborgerskap
- Tjenesteovergripende
Kommunestyrets vedtatte rammebevilgning for hvert av budsjettområdene er en nettobevilgning; dvs. differansen mellom brutto utgifter og brutto inntekter. Kommunedirektøren har fullmakt til å fordele vedtatt budsjettramme for budsjettområde «tjenesteovergripende» på de øvrige tjenesteområdene.
Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet fordelt på hvert av tjenesteområdene, basert på en samlet oversikt over budsjettert kostnadsramme for alle prosjekter med kostnadsramme over 20 millioner kroner, eller prosjekter som er planlagt gjennomført over mer enn ett budsjettår.
Investeringsprosjekter budsjetteres inklusive merverdiavgift.
Kommunestyrets vedtatte investeringsbudsjett er å anse som en bruttobevilgning; dvs. ramme for brutto kostnader for investeringer i budsjettåret.
Alle midler i investeringsbudsjettet er å anse som frie midler som benyttes til felles finansiering av alle investeringer. Eventuelle tilskudd reservert til særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale er å anse som delfinansieringen av det prosjektet tilskuddet gjelder.
§ 2-3 Endringer i vedtatt driftsbudsjett – budsjettjusteringer
Kommunestyrets bindende beslutninger om rammebevilgninger per tjenesteområde i årsbudsjettet kan bare endres av kommunestyret selv, med de unntak kommunestyret selv har vedtatt.
Budsjettjusteringer skal fortrinnsvis skje i forbindelse med tertialrapporteringer til kommunestyret.
Hovedutvalget for hvert av tjenesteområdene oppvekst, velferd, samfunnstjenester og medborgerskap kan gjøre endringer innenfor sitt tjenesteområde, i forbindelse med tertialrapporteringen. Formannskapet kan på samme måte gjøre endringer innenfor tjenesteområdene administrasjon og ledelse samt samfunnsutvikling. Hovedutvalgene og formannskapets endringer må være innenfor kommunestyrets bindende rammebevilgning for hele tjenesteområdet.
Budsjettjusteringer skal rapporteres til kommunestyret.
Kommunedirektøren har anledning til å foreta budsjett-tekniske endringer i driftsbudsjettet, samt endringer som ikke er av prinsipiell betydning. Kommunedirektøren kan omfordele fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for å finansiere kjøp av maskiner, utstyr og andre mindre investeringer.
Dersom det i løpet av året skjer endringer i forutsetningene for budsjettet, skal kommunedirektøren så langt som mulig, og uten at det er i strid med kommunestyrets mål og resultatkrav, finne dekning innenfor samme tjenesteområde. Dersom de endrede forutsetningene er av en slik karakter at kommunedirektøren ikke kan finne slik dekning, må forslag om inndekning fremmes for ansvarlig utvalg, og deretter kommunestyret.
Dersom nye tiltak fremmes for kommunestyret utenom den ordinære budsjettbehandlingen, skal tiltaket være forsvarlig utredet med oversikt over økonomiske konsekvenser, med forslag til budsjettdekning. Det skal også redegjøres for eventuelle økonomiske konsekvenser utover inneværende budsjettår.
Kommunestyret skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å oppfylle kommunelovens krav om realisme og balanse. Årsbudsjettet kan ikke endres etter årsslutt.
§ 2-4 Endringer i vedtatt investeringsbudsjett – pågående prosjekter
Investeringsbudsjettet er ettårig.
Endringer i investeringsbudsjettet og årsavslutningen av investeringsregnskapet skal følge retningslinjer i veileder til budsjetteringer av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet.
Ved overgang fra ett budsjettår til neste, videreføres arbeider ved allerede igangsatte prosjekter med bevilgning i investeringsbudsjettet, i påvente av ny bevilgning. Slik videreføring begrenes kostnadsmessig til det beløp som gjenstår ubrukt for vedkommende prosjekt per 31.12.
§ 2-5 Disponeringsfullmakt og anvisningsmyndighet
Med «disponeringsfullmakt» menes fullmakt til å disponere de bevilgninger som er ført opp i kommunes årsbudsjett. Med «anvisningsmyndighet» menes fullmakt til å anvise et beløp til utbetaling; dvs. å gå god for at en disposisjon som belaster kommunens budsjett er innenfor disponibel ramme.
Kommunedirektøren har fullmakt til å disponere og fordele vedtatt rammebevilgning for hvert av tjenesteområdene i driftsbudsjettet til virksomheter og formål innen dette tjenesteområdet. Dette gjelder så langt kommunestyret, formannskapet og hovedutvalg ikke har besluttet noe annet.
Kommunedirektøren har anvisningsfullmakt for alle formål og alle tjenesteområder, unntatt formannskapets disposisjonskonto.
Kommunedirektøren kan kun videredelegere sin disponeringsfullmakt og anvisningsfullmakt til ledere og andre som er underlagt egen instruksjonsmyndighet. Budsjettansvar og anvisningsfullmakt skal følge samme stilling.
Kommunedirektøren skal utarbeide eget attestasjons- og anvisningsreglement.
§ 2-6 Beslutninger som gjelder fast eiendom
Kommunestyret tar avgjørelser i følgende saker som gjelder fast eiendom:
- Utferdigelse av rammer og retningslinjer for inngåelse av kontrakter om erverv, avhending, bortfeste, utleie, makeskifte, stiftelse av panterettigheter, servitutter, bruksrettigheter mv. vedrørende kommunens faste eiendommer samt kontrahering av bygg/anlegg.
- Beslutninger om enkeltkontrakter som oppregnet foran, som ligger utenfor vedtatt budsjett og øvrige rammer og retningslinjer som kommunestyret har trukket opp.
Formannskapet tar avgjørelser i følgende saker:
- Inngåelse av enkeltkontrakter som oppregnet foran, der den økonomiske uttelling for kommunen ved kontrakten overstiger 20 mill. kroner eksl. mva.
- Inngåelse av enkeltkontrakter om avhending eller makeskifte av kommunal eiendom der eiendommen er taksert til/markedsvurdert til mer enn 20 millioner kroner.
- Kontrakter som medfører at kommunen bindes utover det enkelte budsjettår
- Saker kommunedirektøren vurderer å være av prinsipiell betydning
Kommunedirektøren kan ta beslutninger i øvrige saker vedrørende fast eiendom.
Kapittel 3 - Økonomirapportering
§ 3-1 Tertialrapportering
Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret om utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med årsbudsjettet. Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet, jf. kommuneloven § 14-5 tredje ledd.
Det rapporteres for hvert tertial; 1. og 2. tertialrapport. Tertialrapportene skal gi en helhetlig oversikt over den økonomiske status, inklusive prognose for budsjettåret. Rapportene skal inneholde oppstillinger som viser vedtatt og justert budsjett, samt regnskap hittil i året. Det skal rapporteres både på driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. For større investeringsprosjekter utarbeides særskilte rapporter som legges frem sammen med tertialrapporten.
I de tilfeller det er vesentlige avvik, skal det fremmes forslag om korrigerende tiltak. Tiltakene skal beskrive eventuelle konsekvensene for tjenestetilbudet til innbyggerne, samt økonomiske konsekvenser for kommunen.
§ 3-2 Fagsystemer for regnskap, budsjett og økonomistyring
Kommunedirektørens ansvar for løpende rapportering innebærer at administrasjonen skal ha kontroll på:
- eksisterende og mulige budsjettoverskridelser, og årsaken til disse
- merinntekter og mindreforbruk som vil innebære en innsparing i forhold til budsjett
- eventuelle feilbudsjetteringer mellom drifts- og investeringsbudsjett
- eventuelle feilføringer i regnskapet
- andre forhold som avviker fra budsjettforutsetningene
Kommunens fagsystemer for regnskap, budsjett og økonomistyring skal ha hensiktsmessig funksjonalitet. Det må være lagt til rette for at virksomheter, økonomiavdeling og administrativ ledelse til enhver tid kan følge utviklingen i regnskap mot budsjett, slik at eventuelle avvik oppdages så tidlig som mulig og korrigerende tiltak iverksettes så raskt som mulig.
Administrasjonen skal til enhver tid holde oversikt over og ha beskrivelse av hvordan forsystemer genererer økonomiske transaksjoner som påvirker økonomisk rapportering.
§ 3-3 Nasjonal rapportering – KOSTRA
Kommunens regnskap skal rapporteres til SSB hvert kvartal.
Årsregnskapet skal rapporteres så snart regnskapet er avlagt.
Kapittel 4 Årsregnskap og årsberetning
§ 4-1 Årsregnskap og bokføring
Kommunen skal utarbeide følgende årsregnskap, jf. kommuneloven § 14-6:
- regnskap for kommunekassen
- regnskap for hvert kommunalt foretak
- regnskap for annen virksomhet som er en del av kommunen som rettssubjekt, og som skal ha eget regnskap i henhold til lov og forskrift
- samlet regnskap for kommunen som juridisk enhet
Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med bestemmelser gitt i forskrift for økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv, vedtatt av Kommunal – og moderniseringsdepartementet 07.06.2019, med senere endringer. Forskrift for økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner
Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap og et investeringsregnskap. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal deles inn og stilles opp på samme måte som årsbudsjettet. Det er regnskapsreglene som avgjør hvorvidt inntekter og utgifter føres i drifts- eller investeringsregnskapet.
Årsregnskapene skal også bestå av balanseregnskap og noteopplysninger.
Dersom årsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk (underskudd), skal kommunedirektøren gjennomføre strykninger i et så stort omfang som nødvendig. Regnskapet skal ikke avlegges før alle strykningsmuligheter i henhold til lov og forskrift er gjennomført, slik at det regnskapsmessige merforbruket blir så lavt som mulig.
Dersom årets driftsregnskap viser et mindreforbruk (overskudd), skal eventuelt udekket merforbruk fra tidligere år dekkes inn, før årsregnskapet legges fram for kommunestyret.
Årsregnskapene skal føres i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.
Årsregnskapet skal avlegges senest 22. februar.
Kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte.
§ 4-2 Årsberetning
Kommunen skal utarbeide årsberetning for kommunens samlete virksomhet. Det skal også utarbeides en egen årsberetning for hvert kommunalt foretak, jf. kommuneloven § 14-7.
Årsberetningene skal redegjøre for:
- forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske utviklingen og stillingen, og om den økonomiske utviklingen og stillingen ivaretar den økonomiske handleevnen over tid
- vesentlige beløpsmessige avvik mellom årsbudsjettet og årsregnskapet, og vesentlige avvik fra kommunestyrets premisser for bruken av bevilgningene
- virksomhetens måloppnåelse og andre ikke-økonomiske forhold som er av vesentlig betydning for kommunen eller innbyggerne
- tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard
- den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling
- likestillingstiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestillings- og diskrimineringslovens formål om likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Årsberetningene skal avgis senest 31. mars.
Kontrollutvalget skal uttale seg, før kommunestyret behandler årsberetningen.
Kapittel 5 Avsetning til og bruk av fond
§ 5-1 Disposisjonsfond
Kommunen kan avsette midler til disposisjonsfond for bruk i senere år. Det kan kun avsettes til disposisjonsfond i driftsregnskapet. Disposisjonsfond disponeres fritt av kommunestyret. (Dette gjelder likevel ikke dersom strykningsreglene, eller regler om tidligere års merforbruk kommer til anvendelse).
Netto avsetninger til og bruk av disposisjonsfond skal fremgå av driftsbudsjettet i samsvar med reglene i kommuneloven § 5-4 Bevilgningsoversikter - drift.
Dersom årets driftsregnskap viser merforbruk, også etter strykninger er gjennomført, skal merforbruket dekkes av disposisjonsfondet gjennom direkte overføring, før kommunestyret behandler årsregnskapet.
Bruk av disposisjonsfond til oppdekking av investeringer skal føres over driftsregnskapet som bruk av fond og deretter som overføring fra drift til investering.
Kommunestyrets avsetninger til disposisjonsfond med sikte på bruk til visse formål er ikke å anse som øremerkede midler.
§ 5-2 Bundne driftsfond/øremerkede midler
Øremerkede midler tilflyter kommunen fra eksterne kilder (tilskudd, gaver o.l.) og kan ikke disponeres fritt. Ubrukte midler ved årsskiftet skal avsettes til bundne driftsfond.
Ubrukte midler fra selvkostområdene inngår også i bundne driftsfond.
Kommunedirektøren har fullmakt til å avsette til og bruke av bundne driftsfond, i tråd med formål og vilkår definert av ekstern kilde, herunder statlige øremerkede tilskudd til tiltak. Netto avsetninger til og bruk av bundne driftsfond skal fremgå av driftsbudsjettet.
§ 5-3 Ubundet investeringsfond
Kommunen kan avsette frie inntekter i investeringsregnskapet til ubundet investeringsfond. Det er kommunestyret selv som vedtar avsetning til og bruk av ubundet investeringsfond. Avsetning til ubundet investeringsfond regnskapsføres i samsvar med budsjettert avsetning.
Det følger av formuesbevaringsprinsippet at ubundet investeringsfond kun kan brukes til investeringer. Frie midler i driftsregnskapet skal ikke bindes til framtidige investeringsformål gjennom avsetninger til ubundet investeringsfond.
Kapittel 6 - Inntekter og gebyrer
§ 6-1 Kommunale betalingstjenester/gebyrer
Med kommunal betalingstjeneste menes gebyr/pris/avgift/egenandel og lignende som kreves for en lovpålagt kommunal serviceytelse. For flere lovpålagte tjenester er det hjemlet i særlov av kommunestyret selv må vedta gebyrregulativet.
Flere kommunale betalingstjenester har selvkost som øvre grense for hva som lovlig kan kreves i gebyr. Andre kommunale betalingstjenester er regulert av staten i form av vedtatte maksimal- eller minimumssatser, eller som påbudte satser.
Kommunestyret fastsetter selv nivået for lovpålagte betalingstjenester, herunder:
- avfallsgebyr (lov om vern mot forurensning og avfall)
- feiegebyr og avgift for tilsyn med fyringsanlegg (brann- og eksplosjonsvernloven)
- årsavgift for vann og kloakk (lov om kommunale vass- og kloakkavgifter)
- behandlingsgebyrer (plan- og bygningsloven)
- avgifter ved kart- og delingsforretning (matrikkellova)
- seksjoneringsgebyr (seksjoneringsloven)
- avgifter ved bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav (gravferdsloven)
- foreldrebetaling for opphold i barnehage (barnehageloven)
- foreldrebetaling for skolefritidsordning (SFO) (opplæringslova)
- elevavgift med musikk- og kulturskolen (opplæringslova)
- purregebyr og straffegebyr for utlån av bøker (folkebibliotekloven)
- anløpsavgift for fartøy som anløper havn i kommunen (havneloven)
- parkeringsgebyr og tilleggsavgift (vegtrafikkloven)
- behandlings- og forringelsesgebyrer for graving på kommunal vei (veglova)
- fellingsavgifter mm (viltloven)
- egenandel for behovsprøvde tjenester (helse- og omsorgstjenesteloven)
- bevillingsgebyrer for kommunal salgs- og skjenkebevilling (alkoholloven)
Endringer i nivået på kommunale betalingstjenester skal vurderes i forbindelse med den årlige behandlingen av årsbudsjettet, og inngå i oversikt over generelle driftsinntekter i driftsbudsjettet.
Kommunedirektøren har fullmakt til å treffe enkeltvedtak i gebyrsaker, herunder vedtak om hvorvidt det på skjønnsmessig grunnlag kan kreves lavere gebyr i enkeltsaker. Forvaltningslovens regler gjelder i slike saker, herunder reglene om klage.
§ 6-2 Prising av ikke-lovpålagte tjenester
Kommunestyret skal selv vedta prinsipper for prisfastsettelsen av ikke-lovpålagte tjenester når kommunen fordeler tjenesten til brukere, og/eller tjenesten er helt eller delvis subsidiert med kommunale midler. Dette gjelder blant annet:
- utleie og bortfeste av kommunale eiendommer
- baneleie for idrettshaller og idrettsanlegg
- billettpriser i kommunale anlegg
Kapittel 7 - Internkontroll
§ 7-1 Internkontroll – kommunedirektørens overordnede ansvar
Kommunen skal ha interkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for internkontroll med hele kommunen, jf. kommuneloven § 25-1. Kommunedirektøren overordnede internkontroll skal være gjennomgripende, og gå på tvers av alle tjenesteområder.
Vedtatte reglementer og retningslinjer inngår i kommunedirektørens overordnede internkontroll.
Kommunedirektøren kan gjennomføre kontrollaktiviteter på utvalgte områder ut fra risiko og vesentlighetsanalyser eller ved særskilte hendelser.
§ 7-2 Internkontroll – ledelse og styring
Internkontroll inngår som et viktig element i ledelse og styring, og skal sikre:
- målrettet og effektiv drift
- pålitelig styringsinformasjon
- betryggende formuesforvaltning
- etterlevelse av lover og forskrifter
- innbyggernes rettigheter og likebehandling
- kontinuerlig forbedring
- forebygging, oppdagelse og håndtering av avvik
- forebygging, oppdagelse og håndtering av korrupsjon og misligheter
Internkontrollen skal være risikobasert og målrettet. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser på virksomhetsnivå både knyttet til tjenesteproduksjonen og gjennomgripende temaer som berører alle deler av organisasjonen. ROS-analyser og tiltak skal dokumenteres.
Virksomhetsledere er gjennom kommunedirektørens delegering ansvarlig for internkontroll for egen virksomhet. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.
Ansvaret for internkontroll skal nedfelles i skriftlige lederavtaler. Lederavtalene inngår i kommunedirektørens overordnede internkontroll.
Skriftlige virksomhetsplaner for alle virksomheter, med krav om periodisk rapportering og beskrivelse av tiltak, inngår i kommunedirektørens overordnede internkontroll.
§ 7-3 Internkontroll – kvalitetsledelsessystem
Asker kommune skal være sertifiseres etter ISO Standard 9001:2015. Standarden er et prosessorientert kvalitetssystem, og legger vekt på løpende forbedringer og brukertilfredshet. Den er tilpasset alle virksomhetsprosesser som påvirker kvalitet. Viktige elementer i standarden er:
- Ledelsessystem for kvalitet
- Ledelsens ansvar
- Ressursstyring
- Måling, analyse og forbedring
- Skriftlige prosesser med tydelig ansvarsdeling
ISO-sertifisering innebærer at det gjennomføres periodiske og systematiske revisjoner med kommunens kvalitetsledelsessystemer og rutiner.
ISO-sertifisering etter ISO 9001:2015 inngår i kommunedirektørens overordnede internkontroll.
§ 7-4 Internkontroll – ekstern og intern varsling
Kommunen ønsker at ansatte, innbyggere og andre melder fra om kritikkverdige forhold.
Kommunen har intern varslingsordning og –rutiner for kommunens ansatte som tilfredsstiller regelverk i Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
I tillegg har kommunen ekstern varslingsordning der innbyggere og andre kan varsle om korrupsjon, økonomiske misligheter, brudd på etisk reglement og andre kritikkverdige forhold.
Varslingsordningene inngår i kommunedirektørens overordnede internkontroll.
§ 7-5 Internkontroll – rapportering
Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret om internkontroll og om resultater fra statlige tilsyn minst én gang i året, jf. kommuneloven § 25-2.
Kapittel 8 - Etikk og antikorrupsjon
§ 8-1 Forebygging av korrupsjon og økonomiske misligheter
Holdninger og handlinger som innebærer maktmisbruk, vennetjenester, misligheter, kameraderi eller korrupsjon, er ødeleggende for kommunens omdømme og innbyggernes tillit. Asker kommune har derfor nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter.
Korrupsjon- og mislighetsforebyggende arbeid involverer både folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte.
Arbeidet med å sikre høy etisk standard krever kontinuerlig oppmerksomhet. Korrupsjons- og mislighetsforebyggende arbeid må foregå både på tvers av og innen virksomheter og fagområder.
Kommunedirektøren skal utarbeide egne reglementer og rutiner som er egnet til å forhindre korrupsjon og økonomiske misligheter.
Reglementer og rutiner skal innrettes slik at det blir mulig å:
- forebygge korrupsjon og misligheter
- oppdage korrupsjon og misligheter
- håndtere (reagere og sanksjonere) ved korrupsjons- og mislighetstilfeller
Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter, og kommunens eget anskaffelsesreglement skal følges for alle innkjøp/anskaffelser. Kommunedirektøren skal utarbeide nytt anskaffelsesreglement.
Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser og kommunens etiske retningslinjer skal følges.
§ 8-2 - Samfunnsansvar og bærekraft
Velfungerende, ansvarlige og åpne prosesser på alle områder i kommunen, og åpne, inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser sikrer bærekraft og redusert korrupsjon, jf. FNS bærekraftsmål nr. 16.
Asker kommunes arbeid med etikk og antikorrupsjon skal være forankret i ISO-standard 26000 «Samfunnsansvar», og andre relevante anerkjente fagstandarder gitt av KS og Transparency International (TI).
Kapittel 9 - Ikrafttreden
Reglementet trer i kraft straks det er vedtatt.
Reglementet kan endres av kommunestyret selv.