AU: Forkortelse for arbeidsutvalg. Dette er en gruppe som består av noen av de folkevalgte i et folkevalgt organ. Arbeidsutvalget forbereder saker som skal opp i organet.
Avstemning: Når de folkevalgte stemmer over vedtak i saker. Noen ganger stemmer de også over hvordan saken skal behandles. De stemmer ved å vise stemmetegn.
Dagsorden: Liste over saker som skal behandles i et møte. I dagligtale kalles dette ofte "agenda".
Delegere: Dette er å overføre myndighet, ansvar eller oppgaver til noen andre. For eksempel kan kommunestyret delegere oppgaver til kommunedirektøren eller til ulike folkevalgte organer.
Delegeringsreglement: En oversikt over hvilken myndighet som er overført til de ulike organene i Asker kommune.
Folkevalgt/folkevalgt organ: En folkevalgt er en person som er valgt av folket til å representere dem i et folkevalgt organ. Et folkevalgt organ er en gruppe av slike representanter. Kommuneloven definerer folkevalgte som medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ.
Forretningsorden: Dette er regler for hvordan saksbehandlingen i et møte skal foregå og hvordan møtet skal gjennomføres. For eksempel kan det være begrensninger på hvor lenge hver enkelt har lov til å snakke.
Forfall: Dette er når en folkevalgt ikke kan stille i et møte. Med gyldig forfall menes sykdom eller andre hindringer som gjør det uforholdsmessig vanskelig å møte.
Formannskapet i Asker: Formannskapet (folkevalgt organ) har 13 medlemmer. Disse blir valgt av og blant kommunestyrets medlemmer, basert på forholdet mellom partiene i kommunestyret. Valget gjelder for hele perioden. Formannskapet forbereder saker som skal behandles av kommunestyret. De kan også behandle saker hvis kommunestyret har gitt dem fullmakt til det (delegert myndighet).
Formannskapsmodell (politisk styringsform): Asker kommune har valgt formannskapsmodellen som politisk styringsform. Dette er den vanligste styringsmodellen.
Kommunestyret velger hvem som skal sitte i formannskapet for hele valgperioden, basert på forholdet mellom partiene i kommunestyret.
Alternativet er parlamentarisk styrte kommuner, med kommuneråd/byråd. Byrådet må ha bystyrets tillit for å styre. Hvis ikke må de gå av, selv om det er midt i perioden.
Forslag: Det finnes mange typer forslag som de folkevalgte kan fremme i møtene, og som de så stemmer over:
- Alternativt forslag: Et alternativ til kommunedirektørens innstilling til vedtak.
- Endringsforslag: En endring i kommunedirektørens forslag til vedtak
- Oversendelsesforslag: Alternativt forslag som ikke skal behandles der og da, men sendes til kommunedirektøren for en vurdering. Basert på vurderingen bestemmer de folkevalgte i et senere møte om oversendelsesforslaget skal tas videre.
- Tilbakesendelsesforslag: Et forslag om å sende en sak tilbake til kommunedirektøren for videre utredning.
- Tilleggsforslag: Et tillegg til kommunedirektørens forslag til vedtak.
- Utsettelsesforslag: Et forslag om å utsette behandlingen av en sak til et senere møte.
- Verbalforslag: Verbalforslag er et fremsatt forslag som fremmes i forbindelse med kommunestyrets budsjettdebatt. Hvis forslaget blir vedtatt, blir det det verbalvedtak. Vedtaket avgjør ikke en sak, og det er heller ikke snakk om å «flytte på tall». Man ber om en utredning/redegjørelse av et nærmere angitt tema.
Gruppe/kommunestyregruppe: Dette er representantene som tilhører samme parti i kommunestyret.
Gruppeleder: Dette er lederen for kommunestyregruppa, og den som har ansvar for å koordinere partiets arbeid i kommunestyret. Det er én gruppeleder per parti.
Habil: En folkevalgt er habil når hen har lov til å behandle en sak fordi hen ikke har for nær tilknytning til saken. Det motsatte av inhabil.
Hovedutvalg: Dette er en fellesbetegnelse på de folkevalgte organene som behandler saker som tilhører de ulike tjenesteområdene i kommunen. Disse er: utvalg for oppvekst, utvalg for velferd, utvalg for samfunnstjenester, utvalg for medborgerskap og utvalg for plan og byggesak. Hovedutvalgene har en leder og en nestleder.
HP: Handlingsprogram: Handlingsprogrammet inneholder budsjett for det kommende året, økonomiplan for de påfølgende tre årene, samt målene kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Handlingsprogrammet vedtas av kommunestyret. Budsjettet for det kommende året er bindende, mens økonomiplanen er retningsgivende.
Høring: Dette er en prosess hvor offentligheten, organisasjoner, andre kommuner, statlige organer osv. får mulighet til å gi sine meninger om et forslag til plan, lov, forskrift osv.
Inhabil: En folkevalgt er inhabil når hen ikke kan behandle en sak på grunn av interessekonflikt eller særlig tilknytning til personer som kan bli berørt av saken.
Innbyggerforslag: Dette er forslag som innbyggere i kommunen kan fremme til kommunestyret dersom minst 300 innbyggere i kommunen står bak det.
Innbyggerpanel: Et digitalt panel i Asker kommune som gir innbyggerne mulighet til å delta i utviklingen av lokalsamfunnet og kommunens tjenester gjennom digitale spørreundersøkelser, brukertester eller fysiske samlinger. Alle innbyggere over 15 år er velkomne til å melde seg inn.
Innlegg: Dette er når de folkevalgte tar ordet i et møte for å gjøre rede for sitt syn på en sak.
Innstilling: Dette er et annet ord for forslaget til vedtak. Innstillingen står i saksframlegget. Det er enten kommunedirektøren eller de folkevalgte organene som innstiller. Kommunedirektøren han ansvar for at sakene er godt nok utredet. I delegeringsreglementet står det hvem som innstiller til hvem i de ulike typene saker.
Interpellasjon: Dette er en grunngitt forespørsel til ordfører som gjelder et prinsipielt spørsmål man ønsker debattert. Interpellasjoner skal ikke inneholde forslag til vedtak, uttalelse eller annen avgjørelse som krever avstemning. Interpellasjonene behandles til slutt i møtene.
Kommunedirektør: Dette er lederen for kommuneadministrasjonen. Kommunedirektøren har ansvar for at alle saker som legges fram for de folkevalgte er godt nok utredet av administrasjonen. I møtene henvender de folkevalgte seg alltid til kommunedirektøren dersom de skal si noe til administrasjonen.
Kommuneplan: Asker kommunes overordnede plan som består av to deler: samfunnsdelen og arealdelen. Samfunnsdelen beskriver hvordan Asker kommune skal utvikles, mens arealdelen viser hvordan kommunens arealer skal brukes.
Kommunestyret (folkevalgt organ): Kommunestyret i Asker har 55 medlemmer. Disse blir valgt av kommunens stemmeberettigede innbyggere, og er basert på partienes oppslutning ved kommunevalget hvert 4. år. Kommunestyret er kommunens øverste organ og overordnede myndighet. Kommunestyret kan delegere deler av sin myndighet til andre folkevalgte organer, til ordfører eller til kommunedirektør.
Møtebok/møteprotokoll: Møteboken/møteprotokollen er et formelt dokument som viser forhandlingene i et møte i et folkevalgt organ. Det er lovregulert hvilke opplysninger som skal stå i møteprotokollen. Protokollen publiseres kort tid etter at møtet er avholdt.
Ombudsrolle: Dette er en av de folkevalgtes roller, der de beskytter enkeltpersoners eller gruppers rettigheter.
Organ/folkevalgt organ: Dette er en samling av folkevalgte med ansvar for å behandle en bestemt type saker. Delegeringsreglementet bestemmer hvilket ansvar de ulike organene har.
Punktvis avstemning / punktvis votering: Dette er når de folkevalgte ønsker å stemme over ulike deler av et forslag til vedtak hver for seg. Dette er gjerne hvis de er enige i deler av vedtaket, men ikke alt.
Replikk: Dette er når de folkevalgte tar ordet etter at det er holdt et innlegg for å komme med en kort kommentar eller et spørsmål til innlegget.
Referatsak: Dette er en sak uten forslag til vedtak. Dette er enn måte kommunedirektøren kan komme med informasjon til de folkevalgte på.
ROS (Risiko- og Sårbarhetsanalyse): En metode for å identifisere og vurdere potensielle risikoer og sårbarheter i en gitt kontekst. Dette kan være innenfor områder som samfunnssikkerhet, kommunikasjon, prosjektledelse, og mer. Målet med en ROS-analyse er å kunne iverksette tiltak for å minimere risikoene og forbedre håndteringen av disse i det aktuelle området.
Saksbehandlingsreglement: Dette er reglene kommunestyret har vedtatt for hvordan saker skal behandles.
Saksframlegg: Dette er et dokument fra kommunedirektøren til de folkevalgte, der administrasjonen presenterer sin utredning av saken og forslaget til vedtak.
Sakskart/saksliste: Dette er et annet ord for dagsorden eller agenda. Det er en liste over saker som skal behandles i møtet.
Saksprotokoll: Protokoll som viser behandlingen av en konkret sak som er behandlet av et folkevalgt organ.
Sette strek: Finner møteleder at saken er drøftet ferdig, foreslår hen å sette strek. Etter at strek er satt, kan ingen flere be om ordet.
Spørsmål: De folkevalgte kan stille spørsmål som skal besvares i møter i et organ. Et spørsmål kan leveres skriftlig før møtet. Lederen for organet avgjør hvem som skal svare på spørsmålet og når.
Temaplan: Dette er en plan som fokuserer på et spesifikt tema eller område innenfor kommunens virksomhet.
Vararepresentant: Dette er en person som møter for en folkevalgt når den folkevalgte har lovlig forfall.
Vedtak: Vedtak er beslutninger som blir truffet av et folkevalgt organ, som regel ved avstemning der flertallet avgjør.
Votering: Dette er et annet ord for avstemning. De folkevalgte stemmer over vedtaket i en sak. I noen tilfeller stemmer de også over hvordan saken skal behandles. De stemmer ved å vise stemmetegn.