Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner rammer ulike grupper og handler om vold der overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd, eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen.

Hvem kan jeg henvende meg til?

Det er viktig å søke hjelp når man utsettes for vold i nære relasjoner, og ikke går med dette alene. Det er også viktig at man søker hjelp dersom man utsetter andre for vold. Under kommer en liste over hvor du som voldsutsatt, pårørende eller ansatt kan henvende deg for å få hjelp.

Som barn kan jeg henvende meg til:

  • Lærere
  • Helsesykepleier
  • Voksne jeg stoler på
  • Alarmtelefonen
  • Barneverntjenesten 
    Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.
  • Barnevernvakta 
    Barnevernvaktene er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt.
  • Politiet
  • Barneombudet
  • SEIF
    SEIF er Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), en frivillig og uavhengig organisasjon som ble opprettet i 1986
  • MIRA-senteret
    MIRA-senteret er Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. Det er en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn.
  • Forebyggende ungdomsteam

Som privatperson kan jeg henvende meg til:

  • Barneverntjenesten
    Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.
  • Krisesenteret i Asker og Bærum
    Et krisesenter er en institusjon som tilbyr hjelp til mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep gjennom botilbud, praktisk hjelp og tilrettelegging, telefonkontakt, samtaler og utadrettet virksomhet.
    Krisesenteret er også et tilbud for menn og for LHBT-personer.
  • Lærere
  • Helsesykepleier
  • Fastlege
  • Alarmtelefonen
    Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon for barn og ungdom
  • Barnevernvakta
    Barnevernvaktene er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt.
  • Politiet
  • SEIF 
    SEIF er Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), en frivillig og uavhengig organisasjon som ble opprettet i 1986
  • Reform 
    Reform er ressurssenter for menn. Reform driver hjelpetilbud for menn, dokumenterer og formidler kunnskap om menns og gutters livssituasjon, og er en synlig aktør i norsk likestillingspolitikk.
  • MIRA-senteret
    MIRA-senteret er Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. Det er en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn.
  • Din utvei - Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress
  • Stiftelsen Alternativ til vold
    Stiftelsen gir behandling til voksne menn og kvinner som har et volds- eller aggresjonsproblem og bruker vold mot sin samlivspartner og/eller barn 

Other languages

Information about how to get help in other languages (Din utvei).

Som voldsutøver kan jeg henvende meg til:

Som fagperson kan jeg henvende meg til:

  • Barneverntjenesten
    Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.
  • Asker og Bærum krisesenter

Se også verktøy og retningslinjer for samarbeid, ved bekymring for at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep.

Hva er vold?

”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil”. (Per Isdal; Meningen med volden, 2003).

De fleste forbinder ordet vold med slag og spark. Det er imidlertid flere former for vold:

Fysisk vold

Fysisk vold er et vidt spekter av handlinger som f.eks. slå, sparke, holde fast, dytte, klype, bite, riste, kvele, bruk av våpen.

Psykisk vold

Psykisk vold kan være:

  • trusler (direkte trusler om fysisk vold/drap/selvmord eller indirekte trusler, f.eks. ”Jeg vet hvor du bor”, ”Du bør passe deg”).
  • nedvurderende/krenkende utsagn (f.eks. ”Hore”, ”Du er ubrukelig og feit”) eller atferd (f.eks. latterliggjøre personen foran andre).
  • kontroll (å innskrenke andres frihet ved å styre hvilke aktiviteter personen skal delta i, hvilken sosial kontakt, påkledning, atferd og vaner en person skal ha, samt begrensing av personens tilgang på penger).
  • isolering (å begrense bevegelsesfriheten til personen, f.eks. ved å hindre personen å ha kontakt med naboer, venner og familie, eller å ha en jobb).

Materiell vold

Materiell vold er å gå løs på gjenstander f.eks. å knuse ting, slå i veggen/bordet, sparke i døra, rive i stykker klær, kaste ting m.m. Slik atferd er ofte skremmende for de fleste, men spesielt for voksne og barn som lever med fysisk vold.

Seksuell vold

Seksuell vold strekker seg fra seksuell trakassering og krenkelse via press til å utføre seksuelle handlinger og opp til brutal voldtekt.

Latent vold

Latent vold kan beskrives som ”muligheten” for at vold kan forekomme. Denne muligheten styrer ens atferd. Risikoen for ny fysisk vold vil kunne styre hva den utsatte gjør – strategisk atferd for å unngå ny vold.

Les mer om dette på nettsiden dinutvei.no

Hva er vold i nære relasjoner

  • Vold mellom ektefeller/partnere eller andre i samme husstand
  • Vold og seksuelle overgrep mot barn
  • Leve med vold i hjemmet (tidligere: å være vitne til vold i hjemmet)
  • Tvangsekteskap
  • Kjønnslemlestelse
  • Æresrelatert vold

Leve med vold i hjemmet

Forskning viser at det er like skadelig for barn å leve med vold mellom foreldrene, som å være direkte utsatt for vold. Dette har tidligere vært omtalt som at barna er vitne til vold mellom foreldrene, men dette antar en passiv observatørrolle som ikke tar på alvor de skadevirkningene dette har som barn.

Æresrelatert vold

Dersom vold benyttes i den hensikt å ”gjenopprette” ære benyttes ofte begrepet æresrelatert vold.

Vern for risikoutsatte voksne

De sårbare og risikoutsatte voksne er mer utsatt for vold og overgrep enn andre. Volden kan være fysisk, psykisk, seksuell, økonomisk, eller det kan være omsorgssvikt/forsømmelse.

Les om tilbudet TryggEst.