Byggesak fra A til Å

1.1. Søknads- og veiledningsløsningen, eByggesøk

eByggesøk er en tjeneste som, uten kostnad, hjelper deg å finne ut av om det du ønsker å bygge er

• • søknadspliktig
  • noe du kan søke om selv
  • noe profesjonelle må søke om for deg

I enkelte tilfeller vil du få beskjed om å ta kontakt med kommunen. Vår kontaktinformasjon ser du nederst på denne siden.

Dersom veilederen sier at du kan søke selv anbefaler vi at du bruker eByggesøk til å sende inn din søknad til kommunen. Tjenesten er gebyrlagt, men vil gi deg bedre hjelp, og totalt sett koste mindre enn ved å sende inn søknaden på andre måter. 

1.2. Hvor mye kommer saksbehandlingen til å koste?

Vi tar gebyr for å behandle både byggesøknader og dispensasjoner. Priser for behandling av byggesøknader ser du i Asker kommunes gebyrregulativ. Vi gjør oppmerksom på at gebyret fastsettes i tråd med det gebyrregulativet som gjelder når søknaden er komplett, og ikke når søknaden ble sendt inn til kommunen.

Det er også kostnader knyttet til å utarbeide søknaden fordi du trenger enkelte produkter/tjenester for å kunne levere en komplett søknad. Du finner informasjon om hva en komplett søknad må inneholde i punkt 4.

1.3. Møte med saksbehandlere

Vi tilbyr møter med byggesaksbehandlere i form av forhåndskonferanser og i form av veiledningstid på enkelte av våre innbyggertorg.

Veiledningstid er et uforpliktende møte med saksbehandlere, som tilbys på enkelte av våre innbyggertorg. Veiledningen er gratis og varer i 15 minutter.

En forhåndskonferanse er et møte med saksbehandlere hvor man diskuterer rammene for din eiendom i forhold til det tiltaket du ønsker å utføre. Har du mange eller omfattende spørsmål anbefaler vi denne møteformen. Du kan velge om du ønsker å avholde møtet fysisk i våre lokaler i Knud Askers vei 24, eller som videokonferanse. Forhåndskonferansen varer i 60 minutter og er gebyrlagt i tråd med gjeldende gebyrregulativ.

Du kan bestille forhåndskonferanse eller veiledningstid for byggesaksveiledning på innbyggertorgene i Slemmestad og Tofte via vår bookingløsning. Det tilbys kun drop-in-veiledning på innbyggertorgene i Asker og Holmen, og man kan derfor ikke bestille tid for byggesaksveiledning via bookingløsningen ved disse. Nedenfor ser du tidene for byggesaksveiledning på de innbyggertorgene hvor tjenesten tilbys:

• • Asker: Mandager mellom kl. 09.00 og 11.30 i partallsuker, kun drop-in
  • Holmen: Torsdager mellom kl. 09.00 og 11.30 i oddetallsuker, kun drop-in
  • Slemmestad: Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00, kun via booking
  • Tofte: Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00, drop-in og booking

2.1. Nasjonale regelverk

Det er tre nasjonale regelverk som er spesielt viktige i plan- og byggesaker:

• • Plan- og bygningsloven (pbl.)
  • Byggesaksforskriften (SAK10)
  • Byggteknisk forskrift (TEK17)

Det er nyttig med noe kjennskap til alle disse tre når du ønsker å gjennomføre et byggetiltak. Dersom du selv ønsker å utføre bygningsarbeider er du ansvarlig for at alle regler og relevante tekniske krav følges.

Det viktigste er allikevel at du gjør deg kjent med bestemmelsene i arealplanen(e) som gjelder for din eiendom. Informasjon om arealplaner, og om hvordan du finner frem til de planene som gjelder for din eiendom ser du i punkt 3.

2.2. Er tiltaket søknadspliktig og kan jeg i så fall søke selv?

Når du skal bygge noe vil dette enten være

1. 1. unntatt søknadsplikt. Se kapittel 4 med veiledning i byggesaksforskriften (SAK10)
   2. noe du kan søke om uten ansvarsrett, som vil si at du kan søke selv. Se kapittel 3 med veiledning i SAK10
   3. noe som krever bruk av ansvarlig foretak i hele søknads- og byggeprosessen, som vil si at profesjonelle må ta seg av hele prosessen for deg. Dette gjelder alle tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1, og som ikke står nevnt i SAK10 kapittel 3 eller 4

Vi anbefaler deg å bruke eByggesøks veileder som ofte gi deg svar på om det du ønsker å bygge er faller innenfor punkt 1, 2 eller 3 i listen ovenfor.

OBS! Vær oppmerksom på at også tiltak unntatt søknadsplikt skal byggemeldes til kommunen. Se punkt 10.1 for mer informasjon.

2.2a. Tiltak unntatt søknadsplikt

I utgangspunktet er alle tiltak som fremgår av pbl. § 20-1 søknadspliktige. Som nevnt ovenfor er det derimot en rekke tiltak som unntas fra søknadsplikten, jf. SAK10 kapittel 4. Det er derimot viktig å være klar over at for at et tiltak skal være unntatt søknadsplikt, må det også være i tråd med bestemmelsene i arealplanene som gjelder for din eiendom. Det er derfor svært viktig å gjøre seg kjent med disse før du begynner å bygge (se punkt 3). 

Er tiltaket i strid med én eller flere planbestemmelser må du få innvilget en søknad om dispensasjon (se punkt 5) for å kunne oppføre det, selv om tiltaket er i tråd med bestemmelsene i SAK10 kapittel 4. Får du innvilget dispensasjonen behøver du ikke søke om selve tiltaket, men dispensasjonssøknaden må allikevel inneholde all den dokumentasjonen som ville vært påkrevd i en byggesøknad. Grunnen til dette er at dispensasjoner innvilges for et helt spesifikt tiltak. Bygger du i strid med tegningene i dispensasjonssøknaden, er tiltaket i strid med den eller de dispensasjonene du har fått innvilget. Det er også viktig å være klar over at ingen har krav på å få innvilget dispensasjoner. Du kan lese mer om dispensasjoner i punkt 5.

OBS! Vær oppmerksom på at også tiltak unntatt søknadsplikt skal byggemeldes til kommunen. Se punkt 10.1 for mer informasjon.

2.2b. Tiltak du kan søke om selv

Tiltak som ikke er i tråd med bestemmelsene i SAK10 kapittel 4 er søknadspliktige. Dersom tiltaket er i tråd med bestemmelsene i SAK10 kapittel 3 kan du selv både søke og bygge. Du påtar deg da alt ansvar for at tiltaket er i tråd med gjeldende bestemmelser. Tiltak du kan søke om selv vil selvsagt også kunne være avhengig av at man får innvilget dispensasjon.

I listen under har vi ramset opp noen av de vanligste tiltakene som er søknadspliktige, men som du kan søke om selv:

• • frittliggende bygning som ikke skal brukes til overnatting, og som verken har samlet BRA eller BYA på mer enn 70 m²
  • tilbygg hvor verken BRA eller BYA overskrider 50 m2, og som ikke inneholder en egen selvstendig boenhet
  • bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor én bruksenhet, som f.eks. bruksendring fra bod til soverom

Dersom du driver landbruksvirksomhet i et LNFR-område, og skal utføre tiltak i forbindelse med landbruksdriften, er det reglene i SAK10 § 3-2 som gjelder.

2.2c. Tiltak som krever bruk av fagpersoner

Alle tiltak som nevnes i pbl. § 20-1, og som ikke er nevnt i kapittel 3 eller 4 i SAK10, er søknadspliktige med ansvar. Det vil si at du må leie inn profesjonelle til å ta seg av både søknadsprosessen og byggearbeidene. 

Du må alltid bruke fagpersoner i hele søknads- og byggeprosessen hvis du for eksempel skal

• • bygge en garasje, bod eller annen frittliggende bygning over 70 m²
  • bygge en frittliggende bygning som skal brukes til overnatting, uansett størrelse
  • bygge et tilbygg til huset ditt som er større enn 50 m²
  • bygge et påbygg eller et underbygg, altså utføre tiltak oppå, eller under eksisterende bygningsmasse
  • dele opp boenheten din i flere boenheter eller brannceller
  • bruksendre fra et formål til et annet, som f.eks. bruksendring fra fritidsbolig til bolig
  • gjøre vesentlige endringer eller vesentlige reparasjoner

Skal du bygge noe som krever bruk av fagpersoner? Disse har i så fall ansvar for å

• • sende inn byggesøknaden for deg (ha rollen som ansvarlig søker)
  • planlegge prosjektet ditt (ha rollen som ansvarlig prosjekterende)
  • bygge (ha rollen som ansvarlig utførende)

2.3. Har du allerede bygd noe som viser seg å være søknadspliktig?

Dersom du har utført søknadspliktige arbeider uten å søke, har du mulighet til å søke om godkjenning i etterkant. Du søker om ettergodkjenning av tiltak på samme måte som om du ikke allerede hadde utført arbeidene. Du kan lese mer om søknadens innhold i punkt 4.

Dersom du leverer en komplett søknad og tiltaket i tråd med gjeldende bestemmelser, vil du få godkjent tiltaket. Dersom tiltaket ikke er i tråd med gjeldende bestemmelser har du to alternativer:

1. 1. Du kan endre tiltaket slik at det blir i tråd med gjeldende bestemmelser
   2. Du kan søke om dispensasjon fra den eller de bestemmelsene som tiltaket ikke er i tråd med

Vær oppmerksom på at ingen har krav på å få innvilget søknad om dispensasjon. Les mer om dispensasjoner i punkt 5. 

For å finne ut hvilke tiltak du kan utføre, må du sette deg inn i regler og arealplaner som gjelder for din eiendom. Selv om du kun har et lite byggeprosjekt, kan det nemlig ha store konsekvenser for omgivelsene.

3.1. Gjør deg kjent med arealplanene som gjelder for din eiendom

Alle eiendommer omfattes av en kommuneplan. I 2020 ble de tre kommunene Asker, Røyken og Hurum slått sammen til Asker kommune, og den 13.06.2023 ble det vedtatt en ny felles kommuneplan som gjelder for nesten hele Asker kommune.

Før den nye kommuneplanen ble vedtatt den 13.06.2023, var det fremdeles den kommuneplanen som gjaldt for din eiendom før kommunesammenslåingen som var gjeldende. På grunn av innsigelser fra Statsforvalteren og fylkeskommunen er det fortsatt de gamle kommuneplanene som gjelder for enkelte områder, inntil innsigelsene er ferdigbehandlet. Brønnøya er det eneste bolig- og fritidsboligområdet hvor tidligere kommuneplan fremdeles gjelder.

• Se kommuneplandokumentene som gjelder for Brønnøya.

Du kan finne kommuneplanen ved å benytte deg av én av de to metodene som beskrives nedenfor. Ønsker du derimot en oversikt over de tre tidligere kommuneplanene – med tilhørende dokumenter – som gjaldt for eiendommer i gamle Asker, gamle Røyken og gamle Hurum, kan du se disse på undersiden Tidligere kommuneplaner for Asker kommune.

I tillegg til å være omfattet av en kommuneplan kan din eiendom potensielt også omfattes av en kommunedelplan, en områdereguleringsplan, en reguleringsplan og/eller en detaljreguleringsplan. Potensielt kan det altså være mange forskjellige arealplaner som gjelder for én eiendom. Hvis din eiendom omfattes av andre planer enn en kommuneplan vil du også finne disse ved å bruke én av de to metodene beskrevet nedenfor.

Fellesbetegnelsen for alle de ovennevnte plantypene er arealplaner. Arealplaner kan for eksempel inneholde bestemmelser for hvor stort du kan bygge, hvor på eiendommen du kan bygge, hvilket formål du kan bygge (næring, bolig, fritidsbolig osv.), hvor høyt du kan bygge, hvilken takform bygninger skal oppføres med, og en hel rekke andre forhold. I tillegg til bestemmelsene ligger også plankartene vedlagt som egne dokumenter. Plankartet inneholder som regel også en beskrivelse av hva forskjellige farger, linjer og skravurer betyr. Alt dette kan ha betydning for hvilke bestemmelser som gjelder for din eiendom. 

3.1a. Metode 1: Arealplaner.no

Du kan se alle plandokumenter som gjelder for din eiendom ved å søke på din adresse eller ditt gårds- og bruksnummer (gnr./bnr.) på arealplaner.no.

3.1b. Metode 2: Askerkart

Alternativt kan du finne de planene som gjelder for din eiendom via vår kartløsning, Askerkart. Klikk først på ikonet som viser tre kvadrater oppå hverandre, oppe i venstre hjørne. Du vil da se en rekke forskjellige nedtrekksmenyer. Klikk på nedtrekksmenyen "Arealplaner". Her får du muligheten til å se både "Reguleringsplaner" eller "Kommuneplan (vedtatt 13.06.2023)", og du velger den plantypen du ønsker å se ved å klikke på den lille kvadratiske boksen til venstre for teksten. Ved deretter å klikke på din eiendom i kartet vil du få opp en ny boks med tittelen "Punktinformasjon". Dersom du har valgt kartlaget "Kommuneplan (vedtatt 13.06.2023)" vil du få opp en nedtrekksmeny med navnet "Informasjon og plandokumenter". Her vil du se den kommuneplanen, og eventuelle kommunedelplaner som gjelder for din eiendom. Har du valgt kartlaget "Reguleringsplaner", finner du eventuelle reguleringsplaner under nedtrekksmenyen "Planinformasjon (plandokumenter)". Når du klikker på den planen du ønsker å se, vil det dukke opp en fane med teksten "Klikk her for mer informasjon" for kommuneplan, eller "Hent utvidet informasjon" for reguleringsplan. Når du klikker på denne vil du videreføres til en underside på arealplaner.no som viser alle plandokumentene for den valgte planen.

3.2. Kartlag i Askerkart

Askerkart inneholder også mye annen nyttig informasjon som ikke nødvendigvis fremgår av plandokumenter. Spesielt er det viktig å se gjennom kartlagene under nedtrekksmenyen "Temakart" og "Samfunnssikkerhet". 

3.3. Bestill et situasjonskart og lag en situasjonsplan

Et situasjonskart er et kart som viser eiendomsgrenser, eventuelle bygninger, vann- og avløpsledninger (VA-ledninger), byggegrenser og hensynssoner på din eiendom. Når du skal sende inn en byggesøknad må du legge ved et situasjonskart hvor du har tegnet inn det du ønsker å bygge og/eller rive. Et situasjonskart som også viser ønskede tiltak kalles gjerne en situasjonsplan. Både situasjonskartet og situasjonsplanen skal legges ved byggesøknaden. På situasjonsplanen skal du målsette lengder og bredder på det du ønsker å bygge/rive, samt at du skal vise tiltakets avstand til nærmeste vei, eiendomsgrenser, VA-ledninger og bygninger på naboeiendommer. Situasjonsplanen bør også vise hvilke snitt man har brukt for å lage snitt-tegninger. Du vil få tilsendt situasjonskart og naboliste dersom du benytter deg av eByggesøk for å utarbeide og sende inn din søknad. Eventuelt kan du bestille dette via e-Torget.

3.4. Hvor stort kan du bygge?

3.4a. Villalandskap på Nesøya

For eiendommer på Nesøya som ligger innenfor hensynssone villalandskap (H550_2) skal grad utnyttelsesgraden ikke overskride 20 % BYA.

3.4b. Generelle boligområder (GB)

I generelle boligområder (markert med GB i Askerkart) tillates en utnyttelsesgrad på 25 % BYA. Denne regelen overstyrer reguleringsplanbestemmelser som fastsetter lavere utnyttelsesgrad. Der reguleringsplanen tillater en utnyttelsesgrad på mer enn 25 % BYA, er det reguleringsplanens bestemmelse som gjelder. 

Se regler for tiltak i GBS i kommuneplanens § 14.3.

3.4c. Boligområder med spesielle kvaliteter (SB)

I boligområder med spesielle kvaliteter (markert med SB i Askerkart) gjelder reguleringsplanens bestemmelser for hvor stort man kan bygge. Der reguleringsplanen ikke sier noe om tillatt utnyttelse, skal utnyttelsesgraden ikke overstige 20 % BYA av eiendommens nettoareal.

Der reguleringsplanen stiller krav til garasjeplasser, skal disse medregnes i utnyttelsesgraden, uavhengig av om garasjen bygges eller ikke. Det skal beregnes 18 m² per parkeringsplass.

Parkering på terreng som ikke er overbygget trenger ikke medregnes i utnyttelsesgraden.

Se regler for tiltak i SB i kommuneplanens § 14.4.

3.4d. Generelle boligområder innenfor 100-metersbeltet langs (GBS)

I boligområder med spesielle kvaliteter (markert med SB i Askerkart) gjelder reguleringsplanens bestemmelser for hvor stort man kan bygge. Der reguleringsplanen ikke sier noe om tillatt utnyttelse, skal utnyttelsesgraden ikke overstige 15 % BYA av eiendommens nettoareal, og samlet BYA på eiendommen skal ikke overstige 200 m².

Der reguleringsplanen stiller krav til garasjeplasser, skal disse medregnes i utnyttelsesgraden, uavhengig av om garasjen bygges eller ikke. Det skal beregnes 18 m² per parkeringsplass.

Parkering på terreng som ikke er overbygget trenger ikke medregnes i utnyttelsesgraden.

Se regler for tiltak i GBS i kommuneplanens § 14.5.

4.1. Søknadsskjema for å bygge, rive eller endre

Kan du søke selv vil vi anbefale deg å bruke søknadsløsningen eByggesøk. Alternativt kan du sende inn din søknad til kommunen per e-post til . Vi vil i så fall anbefale at du bruker et av søknadsskjemaene som er utarbeidet av direktoratet for byggkvalitet (DIBK). 

4.2. Ulike måter å søke på

Du kan søke på to måter; ett-trinnssøknad eller to-trinnssøknad. Vær også oppmerksom på at du alltid må sende inn en søknad om ferdigattest når du har ferdigstilt arbeidene. Også utførte arbeider unntatt søknadsplikt skal meldes inn til kommunen!

4.2a. Ett-trinnssøknad

Slike søknader egner seg i forutsigbare tiltak der det er stor sannsynlighet for at vi kommer til å gi en godkjenning. Vanligvis innebærer dette tiltak som holder seg innenfor byggegrenser, ikke krever dispensasjoner og uten nabomerknader.

Ved ett-trinnssøknader må du sende inn alle nødvendige ansvarserklæringer når du leverer søknaden.

For søknader uten ansvarsrett vil vi anbefale deg å søke i ett trinn.

4.2b. To-trinnssøknad

Dette anbefales ved dispensasjoner eller hvis du ikke har avklart hvem som skal gjøre deler av arbeidet. Det kalles to-trinnssøknad fordi man først sender inn en søknad om rammetillatelse, hvor man avklarer de ytre rammene for prosjektet, som f.eks. plassering, utforming osv. Eventuelle dispensasjoner blir også behandlet samtidig som rammesøknaden, med mindre dispensasjonen(e) er behandlet i forkant. Hvis man får innvilget rammesøknaden må man sende inn en søknad om igangsettingstillatelse som må godkjennes før man kan begynne å utføre selve byggearbeidene. Ofte vil det også stilles vilkår i rammetillatelsen som må være oppfylt før igangsettingstillatelsen kan gis.

For behandling av søknad om rammetillatelse betaler du følgende:

• • 70 % av prisen for behandlingen av selve tiltaket
  • 100 % av prisen for behandling av eventuelle dispensasjoner
  • Rabatt for tiltak som nevnt i gebyrregulativets punkt 1.6, kulepunkt 1 og 2, gis i sin helhet ved behandling av rammesøknaden

For behandling av søknad om igangsettingstillatelse betaler du følgende:

• • 30 % av prisen for behandlingen av selve tiltaket
  • 100 % av prisen for ajourhold av kart og matrikkel

Du finner alle priser for behandling av byggesøknader i kommunens gebyrregulativ.

4.3. Hva må søknaden inneholde?

Hva slags dokumentasjon en byggesøknad må inneholde kan variere avhengig av om det er spesifikke forhold på eiendommen som bebygges, gjeldende arealplaner, og av tiltakets art. Hovedregelen er allikevel at alle byggesøknader skal inneholde

• • tiltakshavers navn og adresse, samt tilstrekkelig kontaktinformasjon
  • eventuell ansvarlig søkers navn/firma, samt tilstrekkelig kontaktinformasjon
  • nødvendige ansvarserklæringer og gjennomføringsplan
  • entydig adresse for eiendommen søknaden gjelder for
  • snitt-, plan- og fasadetegninger av eksisterende tiltak
  • snitt-, plan- og fasadetegninger etter planlagt tiltak, disse må også tydelig vise nye og eksisterende terrenglinjer, og de største terrengendringene skal målsette
  • situasjonskart (eksisterende) og situasjonsplan (se punkt 3.3)
  • utomhusplan
  • opplysninger om tiltakets art:
    • om tiltaket oppføres innenfor hensynssoner, og om noe må gjøres i så måte
    • om tiltaket er permanent eller midlertidig
    • om tiltaket berører annen bebyggelse og om noe må gjøres i så måte
    • regnskap for BRA (for hver etasje) og BYA før og etter planlagt tiltak
  • dokumentasjon som viser at tiltaket er nabovarslet
  • eventuelle nabomerknader du har mottatt, samt ditt tilsvar på disse
  • eventuell dispensasjonssøknad (se punkt 5 for informasjon om dispensasjonssøknadens innhold)

OBS! Søknaden skal ikke sendes inn som ett enkelt dokument, men deles opp på en hensiktsmessig måte. Punktlisten over er et eksempel på en slik oppdeling.

Hvis du ønsker å bygge noe som ikke er i tråd med planer, bestemmelser eller andre regler som gjelder eiendommen din, må du søke om dispensasjon. Vi vil da vurdere om vi kan gjøre et unntak fra den eller de bestemmelsene tiltaket er i strid med. Det gjøres oppmerksom at ingen har krav på å få innvilget dispensasjoner.

5.1. Vilkår som må oppfylles for at kommunen skal kunne innvilge en dispensasjonssøknad

Plan- og bygningslovens § 19-2 stiller to vilkår som begge må være oppfylt for at kommunen skal kunne innvilge en søknad om dispensasjon:

1. 1. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt.
   2. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.

5.2. Hva kan det søkes om dispensasjon fra?

Det kan søkes om dispensasjon fra

• • alle krav som fremgår av: gjeldende plan (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan, detaljreguleringsplan), plan- og bygningsloven, bestemmelser vedtatt i medhold av plan- og bygningsloven. Det betyr at det også kan søkes om dispensasjon fra bestemmelser i TEK17.
  • avstand til vei etter veglovens § 29. Ifølge Miljøverndepartementets prinsipputtalelse skal § 29 tolkes som en del av reguleringsplanen i de planene som mangler byggegrense mot vei. Formelt skal det stå i vedtaket at det er gitt dispensasjon fra vegloven, men dette skal betraktes som en dispensasjon fra plan og omfattes derfor av dispensasjonsreglene i plan- og bygningsloven. 
  • byggeforbudet i marka. Markaloven har egne bestemmelser om dispensasjon.

5.3. Hva kan det ikke søkes om dispensasjon fra?

Det kan ikke søkes om dispensasjon fra

• • saksbehandlingsregler
  • dokumentkrav
  • tidsfrister
  • krav til ansvarsrett

Det må også poengteres at dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven ikke gjelder for bestemmelser i andre lover.

5.4. Hvordan søker man om dispensasjon?

Det finnes ikke noe eget skjema for søknad om dispensasjon. Det er tilstrekkelig at dispensasjonssøknaden skrives på et blankt ark. Det gjøres oppmerksom på at det må sendes inn en egen dispensasjonssøknad for hver bestemmelse tiltaket er i strid med. Dersom et tiltak for eksempel er i strid med § 4 bokstav a og bokstav b i en arealplan, må det sendes inn to dispensasjonssøknader. Det spiller ingen rolle om man velger å skrive alle dispensasjonssøknadene i samme dokument, eller om man sender inn et eget dokument for hver enkelt dispensasjon. 

Søknad om dispensasjon sendes til kommunen på samme måte som man sender inn en byggesøknad. Se punkt 7 for mer informasjon.

5.5. Hva må en søknad om dispensasjon inneholde? 

Søknaden skal blant annet inneholde

• • tiltakshavers navn og adresse, samt tilstrekkelig kontaktinformasjon
  • eventuell ansvarlig søkers navn/firma, samt tilstrekkelig kontaktinformasjon
  • entydig adresse for eiendommen søknaden gjelder for
  • snitt-, plan- og fasadetegninger av eksisterende tiltak
  • snitt-, plan- og fasadetegninger etter planlagt tiltak, disse må også tydelig vise nye og eksisterende terrenglinjer, og de største terrengendringene skal målsette
  • situasjonskart (eksisterende) og situasjonsplan (se punkt 3.3)
  • utomhusplan
  • informasjon om tiltakets art, og om tiltaket oppføres innenfor hensynssoner
  • informasjon om tiltaket er permanent eller midlertidig
  • informasjon om eventuell bebyggelse som berøres av tiltaket
  • informasjon om BRA og BYA før og etter gjennomført tiltak
  • dokumentasjon som viser at dispensasjonen er nabovarslet
  • eventuelle nabomerknader du har mottatt, samt ditt tilsvar på disse
  • informasjon om hvilke(n) bestemmelse(r) det søkes dispensasjon fra
  • hensynene bak bestemmelsen(e) det søkes dispensasjon fra
  • begrunnelse for hvorfor du mener dispensasjonen bør innvilges, se pbl. §§ 19-1 og 19-2, samt punkt 5.1 og 5.6
  • informasjon om hvorvidt tiltaket er permanent eller midlertidig
  • dokumentasjon som viser at dispensasjonen og eventuelt tiltak er nabovarslet (Dersom du søker om tiltak og dispensasjon samtidig må du krysse av for dispensasjon på skjemaet for nabovarsel)
  • om eventuelle nabomerknader til dispensasjonssøknaden, samt ditt svar på disse merknadene

OBS! Søknaden skal ikke sendes inn som ett enkelt dokument, men deles opp på en hensiktsmessig måte. Punktlisten over er et eksempel på en slik oppdeling.

Selv om man søker om en dispensasjon utenom byggesak, må man altså i utgangspunktet legge ved den samme dokumentasjonen som om man søker om tiltak og dispensasjon samtidig. Grunnen til dette er at dispensasjonen kun gjelder for et spesifikt tiltak. Dersom tiltaket endres, må man også søke om ny dispensasjon. Listen ovenfor er dessuten en generell liste og er ikke nødvendigvis uttømmende. Noen ganger kan spesifikke forhold ved en eiendom eller et tiltak medføre et behov for spesifikke opplysninger. I endel tilfeller må kommunen også oversende dispensasjonssøknaden til andre myndigheter for uttalelse. Disse har i så fall 4 ukers frist til å uttale seg, og saksbehandlingstiden løper ikke så lenge en sak er oversendt annen myndighet for uttalelse. Dersom myndigheten(e) ikke har svart i løpet av 4 uker, begynner kommunens saksbehandlingsfrist å løpe igjen, med mindre annet er avtalt.

5.6. Eksempel på dispensasjonsvurdering

Vi ser for oss følgende:

En kommuneplan stiller krav til at man skal kunne parkere på egen eiendom. Vi ser for oss en bratt boligeiendom hvor det står en eldre bebodd bolig. Familien som bor her må parkere i en sving langs veien fordi det ikke er parkerbart areal inne på egen eiendom. Eiendommen er regulert, og reguleringsplanen sier at det ikke er lov til å utføre fyllinger eller skjæringer som avviker mer enn 1 høydemeter fra det opprinnelige terrenget. Hensynet bak bestemmelsen er at man ikke skal foreta unødvendige terrengendringer, og at bebyggelsen skal tilpasses terrenget og ikke motsatt. Vi ser derimot for oss at det er mulig å få til en parkeringsplass inne på eiendommen ved å lage en fylling på 1,4 høydemeter; at denne løsningen også forbedrer trafikksikkerheten i svingen; og at andre løsninger som forbedrer trafikksikkerheten i like stor grad vil medføre enda større terrengendringerer.

I dette tilfellet kan man argumentere for at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Man kan ikke få til en like god løsning ved å utføre mindre terrengarbeider, og fyllingen kan derfor ikke anses som en "unødvendig terrengendring" i dette tilfellet.

Videre kan man vise til flere fordeler ved å innvilge dispensasjonen; tiltaket utbedrer en mangel på eiendommen ved at kravet til parkering på egen eiendom oppfylles, samt at det forbedrer trafikksikkerheten langs veien. Dette er fordeler som kan vektlegges i en dispensasjonsvurdering. En fordel som derimot ikke kan vektlegges er at familien får 20 m kortere vei fra bilen til huset ved å gjennomføre tiltaket.

Videre må man vurdere om fordelene ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Dersom fyllingen i eksempelet ovenfor økte risikoen for steinskred ned mot naboeiendommen betraktelig, ville det vært vanskelig å argumentere for at fordelene ved å innvilge dispensasjonen var større enn ulempene, til tross for at tiltaket også medførte reelle fordeler. 

Det er også viktig å poengtere at fravær av ulemper ved å innvilge en dispensasjon ikke i seg selv er tilstrekkelig for å oppfylle vilkår 2.

Og selv om konklusjonen i en dispensasjonsvurdering er at begge de kummulative vilkårene i pbl. § 19-2 blir oppfylt, har faktisk kommunen rett til å avslå dispensasjonssøknaden uten annen begrunnelse enn at man ikke ønsker å innvilge den! Det er altså ingen som har krav på å få innvilget dispensasjoner.

Prosjekterer du i tråd med alle gjeldende bestemmelser, har du rett til å få ditt tiltak innvilget. 

6.1. Hvordan forholder du deg til et nabovarsel du har mottatt?

Har du mottatt nabovarsel og lurer på hvordan du skal forholde deg til dette? Da vil vi anbefale deg å lese gjennom DIBKs informasjonsside for mottakere av nabovarsel. Kontaktinformasjon du kan benytte for å komme med eventuelle merknader skal fremgå av varselet.

6.2. Bygger naboen uten at du er blitt nabovarslet?

Bygger naboen din noe uten at du er blitt nabovarslet? Da bør du først finne ut av om du har krav på å bli varslet. Det er nemlig endel tiltak som er unntatt krav til nabovarsling. I hovedsak gjelder dette tiltak unntatt søknadsplikt (se punkt 2.2a). Ta gjerne en titt på DIBKs informasjonsside for tiltak som ikke er nabovarslet.

Dersom det viser seg at naboen har unnlatt å nabovarsle et tiltak som skulle vært varslet, anbefaler vi at du i første gang informerer naboen, slik at denne får anledning til å rette opp feilen. Om dette ikke lar seg gjøre kan du informere oss om per e-post til . E-posten må inneholde både din og naboens adresse.

6.3. Når må du nabovarsle?

Du må i de fleste tilfeller sende ut nabovarsel dersom du ønsker å utføre et søknadspliktig tiltak eller et tiltak som krever dispensasjon. Kommunen kan vurdere at nabovarsel allikevel ikke er nødvendig når tiltaket ikke, eller i liten grad, berører naboers interesser. I de aller fleste tilfeller vil for eksempel bruksendringer innenfor én boenhet kunne unntas krav til nabovarsling.

Dersom du mener at ditt tiltak bør kunne unntas krav til nabovarsling, må du redegjøre for dette i søknaden. Kommunen vil da vurdere om tiltaket kan unntas krav til nabovarsling. 

Dersom tiltaket du ønsker å utføre utløser krav til dispensasjon, er det svært viktig at nabovarselet også opplyser om dette. Har du ikke opplyst om at du søker om dispensasjon, må du sende ut et særskilt varsel i etterkant. 

6.4. Hva skal nabovarselet inneholde?

Nabovarselet skal gi en dekkende beskrivelse av tiltaket. Det skal legges ved

• • beskrivelse av tiltaket
  • situasjonskart
  • snitt- og fasadetegninger
  • eventuelle dispensasjonssøknader
  • kontaktinformasjon som kan benyttes for komme med eventuelle merknader 

Hovedregelen er at naboene skal se det samme som du sender inn til kommunen.

6.5. Hvem skal varsles?

Alle naboer og gjenboere skal varsles. Dette er uavhengig av eiendomstype, arealformål og om eiendommen er bebygd eller ikke. Hvis det er flere hjemmelshavere (eiere) holder det å varsle styret, borettslaget. Er det ikke et styre skal alle hjemmelshavere motta et varsel.

Du kan kombinere leveringsmåtene 1, 2, 3 og 4:

1. 1. Personlig overlevering. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene.
   2. Sende på e-post eller sms. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
   3. Sende rekommandert. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.
   4. Du gis muligheten til å sende digitalt nabovarsel hvis du bruker eByggesøk for å søke. Hvis du ikke benytter deg av eByggesøk kan du bestille naboliste samt nabovarsle digitalt via e-Torget. Svarfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke svare.

Vent i 2 uker

Du må vente i minst 2 uker før du sender byggesøknaden til oss i kommunen. Dette er fordi naboene skal ha tid til å sette seg inn i byggeplanene dine, for så å kunne komme med eventuelle merknader. Du slipper å vente hvis alle naboene bekrefter at de samtykker til byggeplanene.

Ingen merknader fra naboer?

Da kan du sende inn søknaden til oss! Legg ved kvitteringene som viser at alle naboene har blitt varslet og en kopi av nabovarselet med alle vedlegg. Har du nabovarslet via Altinn holder det med kvittering på at du har sendt varselet.

Har noen gitt merknader?

Vurder ut fra merknadene om du bør

• • endre byggeprosjektet og varsle alle naboene på nytt
  • sende inn byggesøknaden som den er, med alle merknader og dine kommentarer til hver enkelt merknad

7.1. Før du leverer

Du sparer masse tid på å levere en komplett og oversiktlig søknad i første omgang. Før du sender inn din søknad til kommunen lønner det seg derfor å sette av endel tid til å se over at

• • du har sjekket alle kartlagene i Askerkart
  • du har sjekket avstander mellom tiltaket og eventuelle vassdrag i Askerkart
  • du ikke har oversett planbestemmelser som kan utløse dispensasjonskrav
  • alle relevante dokumenter legges ved
  • alle dokumentene inneholder det de skal
  • dokumenttitlene samsvarer med innholdet i dokumentene

Det kan være lurt å vise søknaden til noen venner som ikke vet hva du skal gjøre. Er det noe som skaper usikkerhet hos dem, er det stor sannsynlighet for at det samme skjer i byggesaken.

7.2. Levere søknaden

Vi har stor forståelse for at du kan bli utålmodig, men du bør alltid vente på svar fra oss før du begynner å bygge. Setter du i gang med arbeidene før byggesaken er ferdigbehandlet, kan du i verste fall bli nødt til å rive det du oppfører.

Husk å lese nøye gjennom alle brevene du får slik at du ikke overser viktige detaljer eller eventuelle betingelser.

Alle svarbrev fra oss kan besvares per e-post til . Bruk saksnummeret – det nummeret som står under "Vår ref." – innledningsvis i e-postens emnefelt.

8.1. Ufullstendig søknad

Får du et brev med tittelen "Ufullstendig søknad" eller "Mangelbrev" betyr det ganske enkelt at vi ikke har alle de opplysningene vi trenger for å kunne behandle din søknad. Da må du lese gjennom alle manglene vi påpeker og sende inn det vi ber om. Dersom en søknad er svært mangelfull får vi gjerne ikke full oversikt over tiltaket. Da er det fort gjort å overse enkelte mangler, og i slike tilfeller er det derfor ofte behov for ytterligere opplysninger, også etter at du har besvart det første mangelbrevet. Gå derfor nøye gjennom søknaden selv også, og se om du oppdager andre mangler enn dem som ble påpekt i mangelbrevet.

Saksbehandlingstiden begynner først å løpe når søknaden er komplett.

8.2. Tillatelse til tiltak

Et brev med tittelen "Tillatelse til tiltak..." er et vedtak som gir deg tillatelse til å sette opp det du har søkt om. Har du fått en tillatelse er det viktig at du leser grundig gjennom brevet og at du er spesielt oppmerksom på følgende:

• • Har vi stilt noen vilkår som må oppfylles før du kan komme i gang?
  • Er tiltaket eller tiltakene det er gitt tillatelse til beskrevet korrekt  (har vi samme oppfattelse av hva du faktisk skal gjøre)?
  • Har vi skrevet noe under kommunedirektørens vurdering som du må ta stilling til?
  • Er det noe du må gjøre før du søker om ferdigattest?

Vedtaket gjelder kun for de tiltakene som fremgår av tegningene som er vedlagt din søknad. Gjør du endringer må du sende inn en "søknad om endring". Slike endringer krever et nytt nabovarsel.

Byggetillatelsen gjeler i 3 år. Det betyr at du må sette i gang byggearbeidene i løpet av disse tre årene.

8.3. Varsel om avslag

Et varsel om avslag er ikke et vedtak, og altså ikke et faktisk avslag på din søknad. Dersom du får et varsel om avslag betyr det at kommunen stiller seg negative til tiltaket slik du har prosjektert det, og at du sannsynligvis vil få et avslag dersom du ønsker å realitetsbehandle søknaden. Du gis dermed anledning til enten å få søknaden realitetsbehandlet, å omprosjektere tiltaket, eller å trekke søknaden.

Inneholder søknaden i tillegg mangler som gjør at vi ikke kan realitetsbehandle den, vil vi også opplyse om dette i brevet om varsel om avslag. 

8.4. Avslag

Har du fått et avslag betyr det at vi ikke godtar prosjektet. Har du fått et avslag bør du lese gjennom begrunnelsen og finne ut hvorfor vi ikke godtar prosjektet.

Hvis du er uenig i vurderingene har du anledning til å klage på vedtaket. Dette gjør du ved å sende en e-post med din begrunnelse til . Oppgi referansenummeret innledningsvis i e-postens emnefelt, og gjør det tydelig at e-posten er en klage på vedtaket i saken.  

8.5. Varsel om avvisning

Et varsel om avvisning er ikke et vedtak, og altså ikke en faktisk avvisning av din søknad. Som regel vil du få et varsel om avvisning dersom du har besvart et mangelbrev, men at besvarelsen er mangelfull ved at du ikke har besvart alle punktene i mangelbrevet. Om du ikke klarer å sende inn tilstrekkelig dokumentasjon til at vi kan realitetsbehandle saken, etter å ha mottatt et varsel om avvisning, risikerer du at din søknad blir avvist.

8.6. Avvisning

Har vi avvist søknaden betyr det at vi ikke har lov å behandle søknaden din, f.eks. hvis det er åpenbart at du ikke har de nødvendige privatrettslige avtalene i orden.

En gjenganger her er at du bygger på kommunal grunn, eller i nærheten av de offentlige vann- og avløpsledningene. Kort og godt har vi ikke lov til å ta stilling til det du søker om før du har avklart dette.

9.1. Hvem har klageadgang?

Den som mottar et vedtak, eller den som kan anses som berørt part i en sak som behandles etter plan- og bygningsloven, har anledning til å klage på vedtak som fattes i saken. Berørte parter er gjerne naboer eller sektormyndigheter hvis fagområde blir berørt som følge av vedtaket. 

9.2. Hva kan påklages?

Du kan klage på 

• • vedtak i byggesak eller delesak
  • vedtak om reguleringsplan. Dersom privat reguleringsforslag er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan et avslag kreves forelagt kommunestyret

9.3. Hva kan ikke påklages?

Du kan ikke klage på

• • vedtak om kommuneplan
  • gebyr som er fastsatt i tråd med gebyrregulativet. Du har allikevel anledning til å søke om reduksjon av gebyret, men du har ikke krav på å få nedsatt gebyret ved slik søknad
  • brev som ikke er et vedtak

9.4. Slik klager du

Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen kan sendes per e-post til , eller per brev til Asker kommune, Katrineåsveien 20, 3440 Røyken.

Husk tydelig å markere brevet eller e-posten med saksnummeret.

9.5. Klagens innhold

Klagen må

• • angi hvilket vedtak det klages på ved å oppgi referansenummeret i vedtaksbrevet
  • være begrunnet, og inneholde alle relevante opplysninger som kan ha betydning for kommunens vurdering
  • angi hvilke endringer som eventuelt ønskes
  • være undertegnet

Dersom det klages så sent at det er uklart om det er klaget innen fristen, ber vi deg oppgi når vedtaket kom frem til deg. Om det er særlige grunner til det, kan du få forlenget klagefristen ved skriftlig forespørsel. Sendes klagen mer enn 3 uker etter at vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Dersom forsnkelsen skyldes forhold som du ikke kan lastes for bør du redegjøre for dette.

Eventuell igangsettelse av et vedtak før klagefristens utgang, eller før endelig behandling av en eventuell klage, skjer for tiltakshavers egen risiko. Du kan søke om å få utsatt iverksettelse av et vedtak inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Kommunen avgjør om det er grunnlag for å utsette iverksettelsen, og denne beslutningen kan ikke påklages.

Det tas ikke gebyr for behandling av klager.

9.6. Saksgang

Hvis byggesaksavdelingen ikke finner at klagen kan tas til følge, vil den bli forelagt bygningsrådet. Hvis heller ikke bygningsrådet tar klagen til følge, vil den bli sendt til Statsforvalteren for endelig avgjørelse. Du vil bli underrettet om behandling i bygningsrådet og når saken eventuelt sendes til Statsforvalteren.

9.7. Statsforvalterens behandling

Statsforvalteren avgjør om klagen skal tas til følge. Klager blir underrettet direkte om avgjørelse. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

10.1. Hva gjør jeg når jeg er ferdig å bygge et tiltak som er unntatt søknadsplikt?

Også tiltak som er unntatt søknadsplikt skal meldes inn til kommunen når de er ferdigstilte. Gjør du ikke dette vet ikke kommunen hvilke planer eller regelverk som gjaldt da tiltaket ble oppført, og i verste fall kan plan- eller regelendringer derfor føre til at det du har bygget blir en ulovlighet. Har du derimot varslet kommunen om at du har oppført et tiltak som er i tråd med gjeldende regler, vil ikke eventuelle fremtidige regelendringer ha innvirkning på det du allerede har bygget.

For å varsle kommunen om at du har oppført tiltak unntatt søknadsplikt kan du fylle ut dette skjemaet, legge ved nødvendige tegninger og sende det til .

10.2. Har du allerede bygd noe som viser seg å være søknadspliktig?

Dersom du har utført søknadspliktige arbeider uten å søke, har du mulighet til å søke om godkjenning i etterkant. Du søker om ettergodkjenning av tiltak på samme måte som om du ikke allerede hadde utført arbeidene. Du kan lese mer om søknadens innhold i punkt 4.

Dersom du leverer en komplett søknad og tiltaket i tråd med gjeldende bestemmelser, vil du få godkjent tiltaket. Dersom tiltaket ikke er i tråd med gjeldende bestemmelser har du to alternativer:

1. 1. Du kan endre tiltaket slik at det blir i tråd med gjeldende bestemmelser
   2. Du kan søke om dispensasjon fra den eller de bestemmelsene som tiltaket ikke er i tråd med

Vær oppmerksom på at ingen har krav på å få innvilget søknad om dispensasjon. Les mer om dispensasjoner i punkt 5. 

Dersom du får søknaden godkjent må du søke om ferdigattest (se punkt. 10.6 nedenfor).

10.3. Når kan du ta i bruk tiltaket?

Alle tiltak må ha ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse før de kan tas i bruk.

Når du leverer ferdigattest erklærer/dokumenterer du at tiltaket er "utført i samsvar med plan- og bygningsloven". Dette betyr i hovedsak at:

• • du har gjennomført tiltaket som beskrevet i byggesøknaden
  • du tilfredsstiller de tekniske kravene (brann, energi, miljø etc.)
  • eventuelle vilkår i vedtaket fra byggesøknaden er gjennomført og OK

10.4. Ble det du bygde helt likt det du fikk tillatelse til?

Da trenger du kun å fylle ut blanketten, og trenger ikke legge ved noen vedlegg.

10.5. Ble det du bygde annerledes enn det du fikk tillatelse til?

Da må du først finne ut om endringene er så store at kommunen krever at du må nabovarsle og søke på nytt. Mener kommunen at avviket er så lite at det ikke har betydning for hverken tillatelsen din eller naboene? Da må du legge ved vedlegg som dokumenterer avviket. Dette kan for eksempel være en oppdatert fasadetegning som viser at vinduene ble mindre enn planlagt.

10.6. Søke ferdigattest

En ferdigattest er en bekreftelse på at du er ferdig med arbeidene. Nå erklærer du at arbeidene er gjort som vist i søknaden.

Søknad om ferdigattest sender du til .

Husk å markere e-posten med saksnummer, adresse og gårds- og bruksnummer.

Skjema finner du her.

10.7. Midlertidig brukstillatelse

Midlertidig brukstillatelse kan gis ved mangler av mindre betydning. Midlertidig brukstillatelse betyr at du kan ta tiltaket i bruk, men at de siste manglene må gjennomføres innen en frist kommunen setter for at du skal kunne få ferdigattest.

Skjema finner du her.

10.8. Mangler du ferdigattest for utførte tiltak på din eiendom?

Mange tiltak i Asker mangler midlertid brukstillatelse eller ferdigattest. Dette gjelder spesielt for tiltak fra perioden før nye bestemmelser om ansvar og kontroll ble vedtatt i 1997.

10.8a. Manglende ferdigattest på tiltak som ble søkt om etter 1. januar 1998

Etter endringen av plan- og bygningsloven i 1997 kom det krav til at søknader skulle utarbeides av kvalifiserte foretak. Disse var også ansvarlige for at det ble sendt inn søknad om ferdigattest. 

Ved eldre tiltak kan det være vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon for å søke om ferdigattest, spesielt hvis ett eller flere av de foretakene som utførte arbeidene ikke lenger eksisterer. Tiltakshaver kan da engasjere annen kvalifisert kompetanse gjennom for eksempel en arkitekt, et bygningsingeniør eller en takstmann til å finne ut om tiltaket er utført i henhold til gitte tillatelser, og i tråd med de tekniske krav som var gjeldende på utførelsestidspunktet.

Dersom det er spørsmål om hva som må gjøres for å få ferdigattest, kan du sende en e-post til . Oppgi gårds- og bruksnummer til den eiendommen det gjelder, gjerne også saksnummer dersom dette er kjent.

10.8b. Ferdigattest på eldre tiltak

Kommunen gir ikke ferdigattest på tiltak som ble søkt om før 1. januar 1998, jf. pbl. § 21-10 femte ledd.

Å bruksendre betyr å endre bruk av et rom fra en tillatt bruk til en annen. For eksempel fra bod til soverom. Dette kan kreve søknad og tillatelse.

Eksempler på en søknadspliktige bruksendringer er:

• • endring av et rom fra tilleggsdel (for eksempel bod) til hoveddel (for eksempel stue) eller omvendt
  • endringer i boligen din slik at det blir to nye separate boliger (søknadspliktig med ansvar)
  • endring av arealformål for hele, eller deler av en bygning; f.eks. bruksendring fra fritidsbolig til bolig (søknadspliktig med ansvar)

Du kan selv søke om bruksendring som beskrevet i det første kulepunktet ovenfor. Da er du selv ansvarlig for at alle byggeregler blir fulgt. Bruksendring som beskrevet i de to øvrige punktene ovenfor krever bruk av ansvarlig foretak for å søke. 

Se direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Prøv veiviseren for å finne ut om du kan bygge uten å nabovarsle og sende byggesøknad til kommunen.

Hva er hoveddel?

Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.

Hva er tilleggsdel?

Tilleggsdel er andre deler av boligen som ikke er egnet som oppholdsrom, som for eksempel bod og oppbevaringsrom.

Skal du bygge en garasje, bod eller annen bygning på eiendommen din? I endel tilfeller er slike bygninger unntatt søknadsplikt. Hovedreglene for hvilke tiltak som er unntatt søknadsplikt ser du nedenfor, men vær oppmerksom på at tiltaket også må være i tråd med gjeldende arealplaner for å være unntatt søknadsplikt.

Du er selv ansvarlig for å finne ut av om ditt tiltak er i tråd med gjeldende arealplaner. Vær oppmerksom på at også tiltak som er unntatt søknadsplikt skal byggemeldes til kommunen. 

For å være unntatt søknadsplikt må bygget blant annet

• • være 50 m² eller mindre
  • være minst 1,0 meter fra andre bygninger på tomta di
  • være minst 1,0 meter fra nabogrensa
  • ha mønehøyde på maksimalt 4,0 meter og gesimshøyde på maksimalt 3,0 meter målt fra gjennomsnittlig plannert terreng 
  • ikke brukes til beboelse eller overnatting
  • ikke ha kjeller
  • ikke plasseres over vann- og avløpsledninger
  • ha en viss avstand til for eksempel sjø, vei og jernbanespor

Begrensninger for din eiendom:

Det kan også være begrensninger for hva du har lov til å gjøre på eiendommen din i kommunale dokumenter. Her kan det finnes strengere begrensinger på:

• • hva du har lov til å bygge
  • hvor du har lov til å bygge
  • hvor stort du har lov til å bygge

Se Direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Veiviseren stiller en rekke spørsmål som hjelper deg å finne ut om det finnes slike begrensninger, og forklarer når du må søke og ikke.

Opprettelse av en ny boenhet i din egen bolig er søknadspliktig med ansvar. Det vil si at du må bruke et profesjonelt foretak til å søke for deg. Ved opprettelse av ny boenhet skal både den eksisterende enheten, og den (eller de) nye enheten oppfylle alle relevante krav i TEK17, jf. SAK10 § 2-2 innledning til veiledning.

Sammenføyning av boenheter er søknadspliktig.

I utgangspunktet er sammenføyning søknadspliktig med ansvar. Det betyr at et profesjonelt foretak må sende inn søknad til oss.

Kan du søke selv eller må du ha en ansvarlig søker?

I utgangspunktet er sammenføyning er søknadspliktig tiltak som må krever ansvarlig søker. I noen tilfeller kan kommunen vurdere om tiltakshaver (du) kan søke om dette selv. Dersom det er bygningsmessige tiltak i forbindelse med sammenføyningen, forhold til brann, ventilasjon eller lignende vil det være krav til ansvarlig søker. Dersom sammenføyning kun består av å sette inn en dør slik at det blir en enhet, kan dette behandles som tiltak kommunen selv vurderer at kan foretas av tiltakshaver, plan- og bygningslovens § 20-1 g. 

Gebyr

Sammenføyning er gebyrbelagt etter gebyrregulativ.

Planlegger du å bygge terrasse eller platting? Finn ut om du må søke, eller om du slipper å søke.

Du har nemlig selv ansvar for å undersøke hva du har lov å bygge på eiendommen.

Begrensninger på din eiendom:

Det kan være begrensninger for hva du har lov til å gjøre på eiendommen din i kommunale dokumenter som reguleringsplan, kommuneplanens arealdel og kommunale vedtekter. Her kan det finnes strengere begrensinger på:

• • hva du har lov til å bygge
  • hvor du har lov til å bygge
  • hvor stort du har lov til å bygge

Hvor høy blir terrassen over bakken?

Det er ulike regler for terrassen som er lavere eller høyere enn 0,5 meter over bakken:

• • Blir hele terrassen eller plattingen lavere enn 0,5 meter over bakken? Da kan du bygge uten å søke så lenge kommunens planer ikke setter begrensninger. Du kan plassere terrassen helt inntil nabogrensa.
  • Er hele terrassegulvet lavere enn 0,5 meter over bakken, men skal den ha rekkverk? Da må du kontakte kommunen for å høre om du likevel må søke.
  • Skal du bygge en terrasse hvor terrassegulvet er høyere enn 0,5 meter over bakken? Da regnes terrassen i de fleste tilfeller med i det bebygde arealet på eiendommen. Du må derfor passe på at terrassen ikke blir større enn det du har lov til å bygge på eiendommen din.

Se direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Prøv veiviseren for å finne ut om du kan bygge uten å nabovarsle og sende byggesøknad til kommunen.

Skal du utvide huset ditt med en terrasse, veranda eller et nytt rom? Finn ut om du må søke, eller om du slipper å søke.

Du har nemlig selv ansvar for å undersøke hva du har lov å bygge på eiendommen.

For å slippe å søke er det blant annet krav til at:

• • det du skal bygge må være 15 m² eller mindre
  • du kan heller ikke bruke det til verksted, kontor eller atelier

Begrensninger på din eiendom:

Det kan også være begrensinger for hva du har lov til å gjøre på eiendommen din i reguleringsplanen, kommuneplanens arealdel eller i kommunale vedtekter. Her kan det finnes strengere begrensinger på:

• • hva du har lov til å bygge
  • hvor du har lov til å bygge
  • hvor stort du har lov til å bygge

Se direktoratet (DIBK) sin veiviser her. Prøv veiviseren for å finne ut om du kan bygge uten å nabovarsle og sende byggesøknad til kommunen.

Dersom du utfører tiltak nærmere nabo enn det som tillates etter pbl. § 29-4 eller SAK10 § 4-1 må du ha tillatelse fra den naboen som blir berørt. En slik tillatelse kalles en avstandserklæring. Denne skal inneholde informasjon om hvilket tiltak erklæringen gjelder for, hvor langt fra eiendomsgrensen tiltaket tillates oppført, og underskrift fra hjemmelshaverne på eiendommen som berøres og den som bebygges. Bruk gjerne dette skjemaet for avstandserklæring. 

Har du fått en avstandserklæring trenger du ikke å søke om dispensasjon fra avstandskravet i pbl. § 29-4, men kommunen har allikevel anledning til ikke å tillate plasseringen, jf. pbl. 29-4 tredje ledd.

Dersom naboen ikke vil gi sitt samtykke til slik plassering kan du i teorien søke om dispensasjon fra avstandskravet, men kommunen vil generelt ikke gi slike dispensasjoner. Husk at din nabo får begrensede muligheter til å utføre tiltak på sin egen eiendom ved å gi deg en slik erklæring, og at du ikke kan forvente at naboen skriver under på en slik erklæring.

Se vår side: Hva er en boenhet?

Følgende føringer gjelder for småhusbebyggelse i Asker kommune:

• • I tettbygd område skal avstand fra brannkum til hovedangrepsvei (ofte hovedinngangen) ikke overstige 100 m langs vinterbrøytet vei
  • I brannkummen må også vanntrykk og vannmengde være over et visst minimum

I områder som ikke er tettbygd, ikke planlagt for fortetting, hvor tiltaket ikke fører til fortetting, og når brannvesenet har samtykket til det; kan det legges til grunn at brannslukking foregår med tankbil.

Hva om det planlagte huset står for langt brannkummen?

Dersom man ikke klarer å opprettholde avstandskravet til brannkum må man finne en alternativ løsning. Det er ansvarlige søkers ansvar å vurdere om brannvannsdekning skal ansvarsbelegges og problematikken utredes.

Om ansvarlig søker ansvarsbelegger slokkevann, så må den som prosjekterer innhente opplysninger om vannmengde, vanntrykk fra kommunens vann- og avløpsavdeling og uttalelser om beredskap, utrykningstid, m.m. fra det lokale brannvesenet.

Analysene basert på ovennevnte og byggets utforming, materialbruk, rømningsveier m.m. skal komme fram til en brannfaglig vurdering (brannkonsept) som ivaretar brannsikkerheten. 

I utgangspunktet skal en slik analyse utføres av foretak med ansvarsrett i tiltaksklasse 3 og det skal også utføres uavhengig kontroll i samme tiltaksklasse.

For detaljert informasjon om krav til slokkevann henvises til gjeldende TEK med veileder.

Se vår side om brannsikkerhet på campingplasser.

En energibrønn kan varme opp boliger og andre bygg på en miljøvennlig måte, ved å hente opp grunnvarme som er lagret i bakken.

Planlegger du å bore en energibrønn? Da kan det hende at du må søke om tillatelse først.

Les mer om energibrønner her.

Man kan oppføre én flaggstang på bakken per eiendom uten å søke. Flaggstangen kan ikke brukes til reklame.

Frittliggende utendørs peis eller grill er unntatt søknadsplikt dersom høyden er lavere enn 2,0 m, grunnflate er mindre enn 1,0 m², og minste avstand til nærmeste bygning er 3,0 m. Tiltaket kan også oppføres med en levegg med høyde inntil 1,5 m og lengde inntil 2,0 m.

Se vår side om kulturminner og kulturmiljø i Asker.

Følgende tiltak er unntatt søknadsplikt i Asker, så fremt de ikke er i strid med arealplaner:

Skilt og reklame er alltid søknadspliktig med ansvarlige foretak.

Innretningen kan ikke være en fare for personsikkerheten og må tilpasses fasaden. I Asker er det egne bestemmelser for skilt og reklameinnretninger.

Utseende

I vurderinger legger vi særlig vekt på at innretning må tilpasses bygningen og områdets egenart. Generelt ønsker vi

• • åpne/transparente løsninger som bevarer fasaden og ivaretar de byggtekniske detaljene
  • at plateskilt må plasseres i naturlige nisjer
  • at folie på vinduer kun brukes i begrenset omfang

Ved fastmontasje på vegg må skiltene bestå av løse bokstaver, profiler eller symboler. Følgende reklame tillates ikke:

• • lysflater/reflekser/lyskasser
  • reklame over gesimshøyden
  • løsfotreklame
  • frittstående plakater
  • seil og vimpler

Byggeplasskilt inntil 3,0 m² er unntatt søknadsplikten.

Installering eller endring av solcellepanel på vegg eller tak

Installering og endring av solcellepanel på tak eller vegg på eksisterende bolig/hytte vurderes som en enkel installasjon som er unntatt søknadsplikt hvis

• • oppføringen eller endringen skjer innenfor én enkelt bruksenhet eller branncelle ( i de fleste tilfeller vil det være søknadspliktig å oppføre solcelleanlegg på tomannsboliger, rekkehus og kjedede boliger, selv om anlegget kun installeres på én enhet)
  • reguleringsplanen ikke inneholder bestemmelser som begrenser bruken av solcelleanlegg, f.eks. ved at det stilles særskilte krav til materialbruk på tak, eller lignende
  • anlegget ikke plasseres i strandsonen
  • anlegget ikke plasseres på vernet bygning
  • anlegget er integrert i tak eller fasade

Solcellepaneler på vegg eller tak medfører en søknadspliktig fasadeendring når

• • de installeres på et vernet bygg
  • de plasseres i kulturmiljø eller på et kulturminne
  • tiltaket anses som en fasadeendring som i vesentlig grad endrer byggets karakter; i de fleste tilfeller vil det dette være tilfellet når man f.eks. installerer solcelleanlegg på tomannsboliger, rekkehus og kjedede boliger, selv om anlegget kun installeres på én enhet

Retningslinjer for utforming

Etablering av solcelleanlegg i kulturmiljøer, områder eller på bygg med arkitektoniske kvaliteter. Kommunene legger følgende vurderinger til grunn ved tilpasning av solcelleanlegg på eksisterende eller nye byggverk:

• • Byggestil: Det må tas hensyn til bygningens arkitektoniske stil (modernistisk høyblokk, industrianlegg, sveitservilla) og det er en forutsetning at tiltaket ikke bryter med fasadens arkitektoniske hoveduttrykk og at detaljering tilpasses bygningen
  • Størrelsen på panelene bør samsvare med øvrige bygningskomponenter som vinduer, dører og/eller taktekking
  • Mønster: måten panelene blir plassert og systematisert på taket har stor betydning
  • Kontrast/farge: Forsøk å skape så lite kontrast som mulig mellom paneler og eksisterende tak; ideelt sett bør et rødt teglsteinstak ha røde solcellepaneler
  • Overflate: I de fleste tilfeller gir solcellepaneler med mattere overflate et bedre helhetsinntrykk
  • Dominans: Panelene bør underordnes bygningen, og ikke oppleves massive og ruvende
  • konflikt: Anlegget bør ikke komme i konflikt med andre elementer på taket, som tårn, takutspring osv.
  • Synlighet: Panelenes plassering i forhold til synlighet fra omgivelsene

Se også veilederen fra Riksantikvaren.

Installering av solenergianlegg på bakken

Solenergianlegg som skal etableres på bakken vil i utgangspunktet være søknadspliktig.

Installering av felles solenergianlegg for flere brukere

Solenergianlegg som skal brukes av flere brukere vil i utgangspunktet være søknadspliktig.

Installering av solenergianlegg på andre bygg enn bolig eller hytte med tilhørende garasje

Solenergianlegget vil mest sannsynlig være søknadspliktig.

Se vår side om å bygge i strandsonen.

Se vår side for deg som driver, eller ønsker å etablere sted for uteservering eller annen uteaktivitet.

Se vår side, ønsker du å leie ut?